Det var stort engasjement blant deltakerne på seminaret «Prosjekt forskning» i september.
Prosjektet inngår som en del av Legeforeningens økte oppmerksomhet på medisinsk forskning. Det arbeides nå med å operasjonalisere målsetninger nedfelt i punktprogrammet om forskerens kår og et handlingsprogram knyttet til forskningens kår. Utgangspunktet er forskningsutvalgets utredninger Vind i seilene og Mot en ny vår (1,2) vedtatt av landsstyret i 2006 og 2007. «Prosjekt forskning» består av tre arbeidsgrupper og har en bred faglig og geografisk sammensetning.
Gruppene jobber hhv. med forskningens kår (helsepolitisk forskningsstrategi), forskning knyttet til kvalitet og de fagmedisinske foreningene (den medisinske forskningens innhold og lokale struktur), samt forskerens kår (bl.a. forskningsstillinger og karrierevei).
Seminaret ble brukt som «workshop» for arbeidsgruppene. Det ble også mye debatt om forskning ved sykehus som ikke er universitetssykehus, og i allmennhelsetjenesten. Sigurd Liavaag, overlege ved Arendal sykehus og Ståle Sagabråten ved Hallingforsk bidro med innlegg. Christl Kvam, leder for Akademikerne, bidro med viktige innspill om hvordan man skal drive lobbyvirksomhet mot politikere.
Fremover vil man bl.a. legge vekt på forskningsveiledning, nettverksbygging og forankring av forskning i ledelsen. Prosjektet forsøker også å igangsette en pilot knyttet til dobbeltløp. Videre jobbes det fortløpende med lønns- og arbeidsvilkår, og for en økning av antall forskerstillinger, da spesielt i forhold til fordypningsstillinger og kombinasjonsstillinger. Foreningen for Leger i Vitenskapelige Stillinger og Legeforeningens forskningsutvalg er viktige medaktører i arbeidet.
– Det vil bli viktig å drive lobbyvirksomhet overfor helsepolitikere» sier leder for prosjektet Elisabeth Søyland. – Det trengs ikke bare en generell økning av bevilgninger, men også et fokus på infrastruktur, rekruttering og forskning i grenseflaten mellom universitet og helseforetak. Prosjekt forskning vil forsøke å ta fatt i dette, sier hun.
