Det er en kjønnsskjevhet i Indias befolkning. Til tross for at «the missing girls» er et relativt kjent og veldiskutert problem, vedvarer preferansen for sønner i de fleste deler av samfunnet. Jentefostre blir abortert fordi man foretrekker gutter. Sønner har høyere status og kan sikre inntekt og foreldrenes tilværelse i alderdommen. Døtre må ha medgift for å bli giftet bort og regnes for å være til liten nytte.
Landsbykomitémøte i Aurangabad District hvor det diskuteres forskjellige problemer. Månedens tema var underernæring blant barn (0 – 6 år). Alle foto Solvor Riska
Ifølge WHO har India lenge hatt høy fruktbarhet, høy mødre- og barnedødelighet og lav forventet levealder – ikke bare i forhold til godt utviklede land som Norge, men også i forhold til sine naboland i Sør-Asia. India har et høyere inntektsnivå enn Bangladesh, men kommer oftest likt eller dårligere ut på dødelighetsstatistikker. Forventet levealder var i 2006 rundt 63 år for begge kjønn både i India og Bangladesh, mens sannsynligheten for å dø før fylte fem år var henholdsvis 76 og 69 per 1 000. Dette til tross for at India brukte 100 amerikanske dollar per capita på helse i 2005, mens Bangladesh brukte 57 dollar (1, 2).
Med kun grunnleggende kunnskaper i demografi og ingen formell bakgrunn verken i kjønnsstudier eller medisin kom jeg til India for å studere befolkningsstrukturen, kjønnsrollene og helsesituasjonen knyttet til reproduksjon. Nordic Centre in India, der Universitetet i Oslo er medlem, formidler sommerkurset Demography, Gender and Reproductive Health, som arrangeres av International Institute for Population Sciences i Mumbai. Kurset ble i 2008 avholdt for tredje gang, og 20 studenter med bakgrunn hovedsakelig fra samfunnsvitenskap og samfunnsmedisin deltok.
Paradoksale India
Mumbai, Indias største og verdens femte største by, går fortsatt under navnet Bombay på folkemunne. Her møtes India i det urbanes parallelle misere og velvære. Førsteinntrykket er imidlertid at her er det mest av det første. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente av storbylivet i India. Økonomer og samfunnsvitere har ofte problemer med å kategorisere dette landet i utviklet/underutviklet, rikt/fattig, moderne/tradisjonelt. India kan med litt argumentering plasseres i alle disse kategoriene. Regionale økonomiske forskjeller, kombinert med varierte geografiske forhold og variert klima og forskjellige religiøse og kulturelle praksiser, gir seg utslag i en like variert helsesituasjon (Ram U, forelesning ved International Institute for Population Sciences, Mumbai, 2008). Mens overvekt og diabetes preger noen deler av befolkningen, er astma, anemi, underernæring, infeksjoner og tuberkulose vanlige utfordringer for andre (1).
Tvangssterilisering som familieplanlegging
Kursets forelesningstemaer er alt fra kastesystemet, familiestruktur og nuptialitet (giftermålsmønstre) til kjønnsroller, barnløshet og seksualundervisning i indiske skoler. Spesiell oppmerksomhet er viet et tema som er vanskelig å forske på og å forstå – skjev kjønnsbalanse. «The missing girls» er et relativt godt kjent fenomen og problem. Kjønnsselektiv abort har vært ulovlig siden 1994, men utsiktene har ikke bedret seg mye av den grunn. Pessimistene er mange.
Indias vedvarende helseproblemer blir ofte vurdert i lys av landets store befolkning og kraftige befolkningsvekst. I 2005 – 06 var fødselsraten 2,7 (1), og befolkningen har siden 1951 vokst med over 20 % hvert tiår (3). Landet har allikevel en relativt lang historie med familieplanlegging. Etter uavhengigheten i 1947 gikk staten aktivt inn for å kontrollere tilveksten gjennom «family planning», med til dels brutale tiltak som tvangssterilisering og sterilisering av store grupper (3). Da er det ikke overraskende at «family planning» er et noe belastet uttrykk. Family Planning Association of India har imidlertid ikke endret navn av den grunn. Denne organisasjon har siden 1948 jobbet for å etablere helseklinikker over hele landet og for å tilby personlig familie- og prevensjonsrådgivning og seksualundervisning i skolene. Vi besøker hovedkontoret deres på Nariman Point, en av Mumbais dyreste adresser. Jeg spør dem hva som ville vært den største barrieren for arbeidet deres hvis penger ikke hadde vært noe problem. Mangel på kvalifisert personale, er det kontante svaret. India er kjent for sin store legebestand, men bak tallene skjules skjevfordeling internt. Lønnsforskjellene er store. Legene som vil jobbe for organisasjonen, gjør det som regel kun for en periode på 3 – 6 måneder. Mer presserende enn legemangel og mangel på kontinuitet er imidlertid underskuddet på sykepleiere og assistenter som kan undervise, gi rådgivning og jobbe på klinikkene.
Institute of Health Management i Pachod Village, Aurangabad District organiserer de omkringliggende helseklinikkene og ungdomsklubbene
«The missing girls»
Selv om kondombruken har gått opp de siste årene, er den fortsatt marginal. I en landsby i Aurangabad District besøker vi den lokale klinikken, der de deler ut kondomer gratis. De som ber om kondomer, må oppgi navn og antall i en logg. Den siste månedens forbruk fyller mindre enn en halv håndskrevet side, og dét i en landsby med rundt 4 000 innbyggere. Prevensjon blir sett på som først og fremst kvinnens ansvar og er i alminnelighet lik sterilisering. Det har i lang tid vært vanlig å sterilisere seg etter at ønsket familiestørrelse er oppnådd. Men det er ikke kun ideell familiestørrelse indere har forestillinger om – sammensetningen er avgjørende. Én datter og én, kanskje to, sønner er idealet. Det er én ting at kvinner har lavere status og mindre selvråderett enn menn i India. Det er forståelig, om enn slitsomt og uriktig, at man som kvinne befinner seg blant 90 % menn når man beveger seg i gatene. Det er derimot veldig vanskelig å forstå det faktum at den grunnleggende kjønnsbalansen i India er skjev. Kjønnsbalansen blant barn (0 – 6 år) kan brukes som en indirekte indikator på samfunnets behandling av og holdning til jentebarn.
Fra et forhold på 106 gutter per 100 jenter i 1991 var det i 2001 108 per 100 (4). I perioden 2001 – 03 var det hele 113 gutter per 100 jenter ved fødselen, i den velstående, nordlige delstaten Punjab 129 per 100 (3). Dette illustrerer et gjennomgående trekk ved barnediskrimineringen – den går på tvers av økonomiske og sosiale barrierer og utøves av både rike og fattige og blant lavt og høyt utdannede. Variasjonene fra sted til sted er imidlertid store. Enkelte stater i det sørlige India, deriblant Tamil Nadu, skiller seg på den annen side ut med et tall på 105, i samsvar med det naturlige nivået (3). Selv om de regionale forskjellene varer ved, gir nyere tall grunn til en viss optimisme. I en del stater ser nivåene ut til å være stabilisert eller til og med noe forbedret (5).
Rent konkret påvirkes kjønnsbalansen gjennom diskriminerende aborter i guttefostres favør, ved drap av nyfødte jentebarn eller mer indirekte gjennom underernæring og utilstrekkelig behandling ved sykdom (4). Vi blir fortalt at preferansen for sønner har økonomiske, kulturelle, religiøse og sosiale årsaker. I India giftes døtre bort til svigerfamilien – å fø døtre er som å vanne blomstene i naboens hage. Det er sønner som sikrer din tilværelse når du blir gammel og ufør. Det er de som blir i husholdningen og som i tillegg øker den med en person når de gifter seg. Sønner fører familienavnet og eiendommen videre. Blant hinduer er det (helst) en sønn som skal utføre dødsritualet for sine foreldre. Sønner betyr lykke, styrke og velstand. De trenger ikke å forsynes med medgift, men mottar en.
To helsearbeidere og legen (høyre) foran helseklinikken i Hiradpuri Village
Usikker fremtid
Kjønnsbalansen blant barn er et vindu inn i fremtiden. Det ser ut til at preferansen for sønner er vedvarende og at holdningene er veldig vanskelige å endre. Kvinnene føder færre barn enn tidligere, fra rett under seks barn per kvinne i 1950 til rundt tre på 2000-tallet (3). Dette setter ytterligere press på jentene. Konsekvensene for fremtidige generasjoner kan være mange, også utover mangelen på potensielle mødre. Volden innad i familien og mellom familier kan øke som resultat av intensiverte forhandlinger om de jentene som faktisk vokser opp. Kanskje kan tilfeller av polyandri oppstå?
Vi prøver så godt vi kan å fordøye informasjonen og alle inntrykkene. Kvinners dårlige stilling og nærværet av fysisk, psykologisk og seksuell vold i så mange sammenhenger er noe av det vanskeligste å ta inn over seg. Mange av dem vi snakker med, er preget av alvor, om ikke pessimisme, med tanke på nær og fjern fremtid. På samme tid snakker unge nyutdannede ingeniører om hvordan Mumbai i løpet av et tiår eller to vil ha etablert seg som en verdensmetropol, med utbedret infrastruktur og uten slum. Mange av dem var klar over mangelen på jentebarn og ville gjerne ha døtre. Et mål for fremtiden må uten tvil være å endre folks oppfatning av døtre som en belastning. Ett tiltak kan kanskje være å få landets helsearbeidere mer aktivt med på laget. De er i kontakt med befolkningen på lokalt nivå og har en troverdighet som myndighetene gjerne mangler.
