En fersk musestudie antyder at piller kan erstatte eller forsterke effekten av fysisk aktivitet.
Helseeffektene av trening har inspirert forskere til å utvikle stoffer som kan etterlikne slik aktivitet eller øke effekten. En amerikansk forskningsgruppe har utviklet kunnskap om to proteiner involvert i trening og metabolisme i musemodeller (1). Proteinet PPARδ er essensielt for reguleringen av metabolismen i skjelettmuskulaturen, og AMPK (AMP-kinase) er involvert i glukosehomøostasen og treningsfysiologiske effekter.
Ved å gi en gruppe mus en PPARδ-agonist kunne de løpe 60 – 75 % lenger enn kontrollmusene, men bare i kombinasjon med trening. Når utrente mus fikk en AMPK-agonist, kunne de løpe 45 % lenger enn tilsvarende ubehandlede mus.
– Forsøkene tyder på at signalenzymet AMPK er avgjørende for treningseffekten i skjelettmusklene. Enzymet aktiveres ved energimangel i cellen, for eksempel ved hardt fysisk arbeid eller sterkt nedsatt blodtilførsel, sier professor Øyvind Ellingsen ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
– En uventet oppdagelse i studien var at treningseffekten kan etterliknes av stoffet AICAR, som aktiverer AMPK direkte, uten trening. Økningen i utholdenhet kom parallelt med oppregulering av et unikt sett gener som styrer energiomsetningen i mitokondriene, forteller han.
– Undersøkelsen viser at ny innsikt i de cellulære mekanismene for bedre helse ved trening kan gi praktiske resultater for behandlingen av livsstilssykdommer. Tiden vil vise om oppdagelsen fører til nye prestasjonsfremmende medikamenter på dopinglistene, sier Ellingsen.
