Proteasehemmeren bortezomib har effekt mot myelomatose, men det er uklart om midlet vil få plass i primærbehandlingen.
Pasienter som er over 65 år når diagnosen multippelt myelom stilles, egner seg ikke for høydoseterapi og autolog stamcelletransplantasjon. Standard førstelinjebehandling er en kombinasjon av melfalan og prednison. Proteasehemmeren bortezomib gis som tillegg ved residiv eller progrediering av sykdommen.
I en randomisert studie med 682 pasienter har man nå sammenliknet trippelbehandling mot melfalan og prednison ved myelomatose hos pasienter over 65 år (1). Resultatene viste en overbevisende effekt av bortezomib for tid til progresjon (24 mot 17 måneder) som var det primære endepunktet. Det samme gjaldt komplette remisjoner og totaloverlevelse. Det ble registrert klart flere bivirkninger blant pasientene som fikk bortezomib.
– Til nå har det i praksis vært tre alternativer til myelomatosepasienter over 65 år: melfalan og prednison eller melfalan og prednison med tilskudd av thalidomid eller bortezomib. I tillegg vil lenalidomid snart også være aktuell. Det nye med denne studien er at førstelinjebehandling med bortezomib blir dokumentert, sier overlege Anders Waage ved St. Olavs Hospital.
– Det er viktig å tenke igjennom hele behandlingsforløpet hos pasienter med myelomatose. Ofte foreligger 4 – 5 behandlingsalternativer som prøves etter hvert som det utvikler seg resistens. Et viktig spørsmål er om noen medikamenter, eller rekkefølgen på når de gis, har spesielle fortrinn. Dette spørsmålet er fremdeles ubesvart.
Noe av effekten av bortezomib på totaloverlevelse kan muligens forklares av at 45 % av pasientene fikk bortezomib som annenlinjebehandling, mens 55 % ikke fikk det. Det ser ut som om bortezomib er et viktig tilskudd, men vi kan ikke si at det nødvendigvis må gis som førstelinjebehandling, sier Waage
