– Vi har hatt et grundig internt arbeid og lagt vekt på de faglige kravene til hovedstadsprosessen. Legeforeningen står samlet bak sitt høringssvar til Helse Sør-Øst.
Slik oppsummerer Torunn Janbu Legeforeningens arbeid med hovedstadsprosessen. Foreningen brukte høringsrunden til å komme med et grundig og tydelig svar bygget på foreningens samlede faglige kompetanse og kunnskap om helsetjenesten. Helse Sør-Øst behandlet og fattet vedtak i saken onsdag 19. november. Sentralt i debatten om hovedstadsprosessen har synet på innhold i sykehus med akuttfunksjoner stått. Et oppslag i Aftenposten lørdag 18.10. 2008 kunne nok bidra til mer forvirring enn oppklaring i saken (1).
Uheldig sammenblanding
– Samling av all akuttkirurgi i Oslo på ett gigantsykehus og generelle faglige krav til sykehus med akuttfunksjoner, er to helt forskjellige spørsmål som uheldigvis har blitt blandet sammen i debatten, sier Torunn Janbu med referanse til oppslaget.
Legeforeningen mener sykehus med somatiske akuttfunksjoner som et minimum må ha et vaktteam bestående av spesialist i indremedisin, generell kirurgi, ortopedi og anestesiologi samt tilgang til klinisk-kjemiske laboratorietjenester og radiologisk service 24 timer i døgnet. Sykehus som tar imot gravide/fødende og kvinner med akutte gynekologiske problemer, må i tillegg ha gynekolog i tilstedevakt. Det er nødvendig med bred kompetanse i vurderingen av akutt innlagte pasienter også fordi flere innlegges med uavklart tilstand og det kan oppstå uventede situasjoner etter innleggelsen. Behovet for breddekompetanse kommer også tydelig frem i pasienthistorien som ble presentert i Aftenposten.
Bred enighet
– Befolkningen forventer og har krav på at de får en fullverdig diagnostikk og behandling for de vanligste sykdommene, også de kirurgiske, når de først blir innlagt akutt på sykehus. Diagnostikk og behandling av akutte tilstander i sykehus krever teamarbeid. Dette er det bred enighet om. Legeforeningen har i lengre tid arbeidet med disse problemstillingene. Foreningen har hatt mange åpne og gode faglige diskusjoner. Vi har mange dyktige fagmiljøer som det er viktig å lytte til, og det er også avholdt et særskilt møte med fagmiljøene om innholdet i sykehus med akuttfunksjoner, sier Janbu. Hun understreker at Legeforeningen ikke har tatt stilling til spørsmålet om hvor mange akuttsykehus man skal ha i hovedstadsområdet.
– En nasjonal standard for innholdet i sykehus med akuttfunksjoner mener vi er viktig for hele Norge. Dette skaper forutsigbarhet og trygghet for befolkningen. Det må deretter vurderes hvor mange akuttsykehus vi skal ha, og det kan være behov for å samle fagområder. Vi er åpne både for sentralisering, desentralisering, flytting av fagmiljøer etc. såfremt det gjøres etter en god omstillingsprosess med faglig forankring. I vårt kirurgiske miljø debatteres f.eks. sentralisering, for å sikre tilstrekkelig kirurgisk breddekompetanse og pasientvolum.
Vi må gjøre dette på en måte som utnytter ressursene godt og gir best mulig helsetjeneste for befolkningen i hele Norge. Vår beskrivelse av innholdet i lokalsykehus med akuttfunksjoner kan ikke tas til inntekt for eventuelle konklusjoner om antall akuttsykehus eller hvor disse skal ligge, verken i Helse Sør-Øst eller ellers i landet, fastslår legepresidenten (2).
Ressursspørsmål
Når det gjelder sammenslåing av Ullevål universitetssykehus og Rikshospitalet, så ser Legeforeningen gode argumenter både for og i mot. I høringssvaret peker imidlertid Legeforeningen på at uklare premisser og manglende konsekvensanalyser – også i forhold til økonomi – gjorde det vanskelig å ta endelig stilling til dette spørsmålet. Legeforeningen stiller også spørsmål ved om den akuttkirurgiske kapasiteten blir tilstrekkelig, og ikke minst om den blir hensiktsmessig utnyttet dersom man ender opp med at all akuttkirurgi i Sentrum samles på ett sykehus. Komplisert behandling som tung kreftkirurgi, transplantasjoner og traumer vil da måtte «slåss» med enkel kirurgi som blindtarmer og lårhalsbrudd om plass og ressurser på operasjonsstuene og i intensivavdelingene. En eventuell sammenslåing av de to sykehusene er i hovedsak et spørsmål om å utnytte ressursene på en god måte – ikke om faglig forsvarlighet.
– En nasjonal standard for innholdet i sykehus med akuttfunksjoner er viktig for å skape forutsigbarhet og trygghet for befolkningen, og bidra til lik tilgjengelighet på helsetjenester og god utnyttelse av ressursene i Norge, sier Torunn Janbu.
