I sin leder Ordet fanger i Tidsskriftet nr. 19/2008 gir Charlotte Haug en presis beskrivelse av overvektsepidemien – men resepten hennes er i beste fall mangelfull. Både fagfolk og legfolk har en tendens til å se seg blinde på én av årsakene til overvekt, nemlig kostholdet. Det er underlig, siden mer og mer tyder på at inaktivitet er en minst like viktig årsak – om ikke viktigere.
Nordmenns kaloriinntak har vært uendret de siste 40 år. Vi spiser mindre mettet fett og mer grønnsaker og frukt. Riktignok konsumerer vi for mye ferdigmat, søppelmat og søtt, men å skylde alt på kostholdet er for enkelt. Færre og færre har fysisk tungt arbeid. Totalt er nordmenn blant de minst aktive i Europa. 20 – 30 % av befolkningen er definert som inaktive, i den forstand at de sjelden/aldri trener (1). Tenåringer bruker 40 timer per uke til stillesittende aktiviteter – utenom skoletiden (2). Vi har flest biler per husstand i hele Europa (3). Halvparten av alle reiser på under en kilometer foretas med bil. Barna blir kjørt til skolen, trening og andre fritidsaktiviteter. Listen er lang.
Dårlig fysisk form er risikofaktor nummer to (etter røyking) for en lang rekke sykdommer, og en større risikofaktor enn overvekt. Helsemessig er det mye bedre å være litt rund og i god form enn slank og i dårlig form. Når vi i tillegg vet mer og mer om positive helseeffekter av fysisk aktivitet, er det åpenbart at noe må gjøres med aktivitetsnivået. Noe drastisk.
Myndighetene har satt i gang holdningskampanjer for å få oss mer aktive. Men – som Haug fremhever – man stopper ikke en epidemi med informasjonskampanjer eller ved å appellere til enkeltmennesker. Det må strukturelle endringer til, dvs. tvang. Vi kan begynne med bilkjøringen. Hvis flere hadde gått eller syklet til skole, jobb, butikk og korøvelse, ville det gjort store utslag på folkehelsen.
I all ydmykhet foreslår jeg følgende tiltak: Doble prisen på bensin. Forby bilkjøring til jobben hvis man bor mindre enn X antall kilometer unna. Innfør dobbelt så høye parkeringsavgifter og bompenger. Ilegg dagbøter til kommuner som ikke bygger sykkelstier. De som har vanskelig for å endre bilvanene sine, kan få bilavvenningskurs.
Politisk umulig? Tja. Vi klarte å innføre røykeloven, og tiltakene over er temmelig parallelle. Men det er kanskje mer bekvemt å tyne røykerne enn å gå vår egen bilbruk etter i sømmene? Leger er viktige premissleverandører for helsetiltak. La oss si tydelig ifra!
