I en kronikk i Tidsskriftet hevder Heidi Tiller at uenighet om resultatene av en studie ikke skyldes faglig uenighet, men ulikt kunnskapssyn (1). Studien omhandler screening av blodplatetyper hos gravide. I henhold til Tiller viser resultatene at neonatal morbiditet og mortalitet ble redusert med nesten 75 % som følge av screeningen. Å hevde eller benekte vitenskapelige påstander er en helt sentral og aktverdig del av vitenskapelig aktivitet (2). Å fremme påstander som bygger på feilaktige forutsetninger er uvitenhet om det skjer ubevisst, og uredelighet om det skjer bevisst. Andre vil ha bedre forutsetninger for å avgjøre hvilke av disse alternativene som gjelder for Tillers kronikk. Jeg vil her nøye meg med å se på noen av de vitenskapsteoretiske forutsetningene i kronikken.
For å forsvare resultatene knyttet til screeningstudiene (3, 4) hevder Tiller at de er gjennomført innenfor et annet kunnskapssyn. Hun skriver blant annet: «Best behandling for pasienten er ikke alltid synonymt med det som gir størst klinisk effekt. Ubehag og potensiell risiko ved en behandling må alltid balanseres mot troen på antatt effekt av en behandling eller intervensjon.» Dessuten hevder hun at «Klinisk skjønn er kunnskap som er vanskelig å måle i p-verdier og «power»». Det er åpenbart mye riktig i disse påstandene, men når de fremmes i forhold til å dokumentere effekt av screening, undergraver de nødvendigheten av å gjøre den type studier som Tiller hevder er «gode nok som kunnskapsgrunnlag». Da har studier som Kjeldsen-Kragh og medarbeideres og Killie og medarbeideres (3, 4) liten hensikt. Tiller skriver også at randomisering ikke er et mål i seg selv, men «kun et redskap for å oppnå kunnskap». Mange vil hevde at randomisering gjøres for å redusere skjevheter og sikre kunnskapens gyldighet og ikke for å oppnå den.
Tiller har derfor rett i at det dreier seg om ulike kunnskapssyn, men den største og avgjørende forskjellen ligger ikke mellom synet til studienes forskere og kritikeren av dem (5), men mellom alle disse og hennes eget syn. Hun står derfor i fare for å avspore en interessant og viktig vitenskapelig debatt.
