Effekten av angiogenesehemmeren bevacizumab kan forsterkes når man kombinerer den med tumstatin.
Angiogenesehemmende medikamenter er implementert i klinisk behandling av flere ulike kreftformer i Norge de seneste årene. Behandlingen har kun kortvarig effekt, og tumorprogrediering inntreffer hos de fleste pasientene innen få måneder. Det er derfor behov for å videreutvikle angiogenesehemmende terapi slik at behandlingseffekten kan forbedres.
Vi har identifisert hvilke aminosyrer som er nødvendige for at den endogene angiogenesehemmeren tumstatin skal stanse tumorendotelvekst (1). Den antiangiogene effekten av tumstatin er lokalisert i en peptidsekvens på 25 aminosyrer kalt tumstatinpeptid. Vi har brukt syntetisk fremstilt tumstatinpeptid med og uten ulike mutasjoner for å kartlegge hvilke aminosyrer som er nødvendige for full antiangiogen aktivitet.
Det er allerede kjent at tumstatin binder seg til αvβ3-integrin på tumorendotelceller, og hemmer endotelial proteinsyntese. Ved hjelp av tredimensjonal modellering har vi studert hvordan tumstatin og især tumstatinpeptidet fester seg til αvβ3-integrin, og hvordan endring i peptidsekvensen vil påvirke denne interaksjonen. Videre har vi kartlagt hvorvidt tumstatinpeptidet binder seg til endotel i normale organer og til sårvev ved å konjugere peptidet til et fluorescerende molekyl. Vi fant at bindingen er selektiv for prolifererende tumorendotel.
Mens effekten av tumstatin og tumstatinpeptid på tumorvekst var kortvarig, fant vi at kombinasjonen av tumstatinpeptid og bevacizumab forlenget tumorrespons i en eksperimentell nyrekreftmodell. Dette indikerer at en slik kombinasjonsbehandling vil være interessant å prøve ut klinisk senere.
