Kan kvantifisering av mutert DNA i blodprøver fra kreftpasienter brukes i oppfølging av pasientene?
En amerikansk forskningsgruppe har undersøkt sirkulerende DNA i plasmaprøver fra pasienter med kolorektalkreft (1). De kvantifiserte sirkulerende tumor-DNA i 162 prøver fra 18 pasienter i behandling. De benyttet en sensitiv metode basert på magnetiske kuler og polymerasekjedereaksjon og fant at metoden kunne brukes til å monitorere pasienter som fikk cellegift eller ble operert. Ved komplett reseksjon av synlig tumorvev falt mengden mutert DNA dramatisk (99 % median reduksjon). Ved inkomplett reseksjon falt mengden hos noen pasienter, mens man hos andre så stigning.
– Selv om forskerne synes å ha validert den nye metoden, vil den sannsynligvis være krevende å etablere for rutinemessig diagnostikk, sier professor Anne Hansen Ree ved Akershus universitetssykehus og Radiumhospitalet. Studien viser at påvisning av fritt sirkulerende DNA i plasma er mer sensitivt enn plasmanivå av tumormarkøren karsinoembryonalt antigen for å predikere residivfri overlevelse etter behandlinger.
– Moderne behandling av kolorektalkreft er kompleks. Kirurgi er den grunnleggende kurative behandlingsmodalitet. Onkologisk behandling i form av stråling og/eller kjemoterapi er viktige modaliteter pre- eller postoperativt ved kurativt siktemål og har helt sentral plass ved ikke-kurative behandlingsmål.
Det har skjedd store endringer i behandlingsopplegg for denne store og heterogene pasientgruppen gjennom det siste tiåret. Det krever at evaluering av behandling må skje i kontrollerte, prospektive studier hvor pasientpopulasjonen er strengt definert. Den omtalte studien svekkes av at pasientpopulasjonen er heterogen, men studien er interessant fordi den viser at disse nye metodene kan være godt egnet i diagnostikk og oppfølging av kreftpasienter, sier Ree.
