Bahr får pris av prins Philip
Roald Bahr og prins Philip av Storbritannia. Foto fergusburnett.com
Professor Roald Bahr (f. 1957) ved Norges idrettshøgskole er tildelt den prestisjetunge prisen The Prince Philip Medal in Sports Medicine for sitt forskningsarbeid. Prisen gis til en lege som har gjort en «enestående og betydelig nasjonal eller internasjonal innsats for å fremme kunnskap innen idrettsmedisin».
Bahrs forskning er primært rettet mot forebygging av idrettsskader, og han har publisert en rekke vitenskapelige artikler. Professoren i idrettsmedisin er leder for Seksjon for idrettsmedisinske fag og Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole, i tillegg jobber han som lege ved Toppidrettssenteret. Han er også fellow ved American College of Sports Medicine, landslagslege for Norges golfforbund og Norges volleyballforbund og leder for Nasjonalt råd for fysisk aktivitet. Tidligere var han leder av Norsk idrettsmedisinsk forening.
Prisen ble overrakt av prins Philip av Storbritannia på Buckingham Palace i oktober. Prinsen, som er gift med dronning Elizabeth II, er Honorary Fellow ved The Institute of Sports and Exercise Medicine.
Søren Falchs juniorpris 2008
Rebecca Jane Cox Brokstad, Tone Bjørge og Oddbjørn Straume er tildelt Søren Falchs juniorpris for yngre forskere. Prisen, som er på 50 000 kroner til hver, deles ut av styret for Søren Falch og øienlæge Sigurd Falchs fond for medisinsk vitenskap.
Rebecca Jane Cox Brokstad (f. 1968) har forsket på influensavirusvaksiner i 15 år. Hun tok doktorgraden innen dette feltet ved University of London bare 26 år gammel. Brokstad etablerte seg tidlig som en dyktig forsker innen sitt felt og har etter hvert utviklet seg til å bli en høyst anerkjent internasjonal kapasitet. I 1996 kom hun til Bergen og jobber nå som konstituert leder ved Influensasenteret, Avdeling for mikrobiologi og immunologi, Gades Institutt. Hennes vitenskapelige innsats for å forstå hvordan immunitet mot influensa utvikler seg etter vaksinering har vært banebrytende og har økt vår forståelse av mange og fremdeles ukjente immunologiske faktorer som til sammen gir beskyttelse mot sykdom og dødelig utgang etter influensasmitte, heter det i en pressemelding fra Universitetet i Bergen. Brokstad er involvert i flere større internasjonale samarbeidsprosjekter for å utvikle og utprøve vaksiner mot fugleinfluensa.
Tone Bjørge (f. 1968) er spesialist i patologi, professor i epidemiologi ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen. Hun er også tilknyttet Medisinsk fødselsregister. Etter medisinstudiet arbeidet hun som rekrutterings- og postdoktorstipendiat ved henholdsvis Kreftregisteret og Radiumhospitalet i Oslo. Hun disputerte i 1996 med en avhandling om epidemiologiske problemstillinger rundt kreft i livmorhals og eggstokker. Siden da har hun blant annet jobbet med prosjekter om kreft i forhold til humant papillomvirus, overvekt og medfødte misdannelser, samt forhold under graviditeten og fødselskarakteristika i relasjon til kreft blant barn og ungdom. Bjørge har gjennom sine prosjekter økt vår forståelse av en rekke kreftsykdommers epidemiologi.
Oddbjørn Straume (f. 1968) er overlege ved Kreftavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus, men driver også forskning i samarbeid med forskningsmiljøet ved Gades Institutt. Forskningen er konsentrert om tumorbiologiske forhold i melanomer, og da spesielt angiogenese (karnydanning) og gener som hemmer utviklingen av kreft. Hans forskningsartikler er hyppig sitert av andre forskere, og metodene han har utviklet i laboratoriet under sitt doktorgradsarbeid blir benyttet også i andre forskningsprosjekter. Flere prosjekter er initiert og planlagt med hovedvekt på prediktive markører for effekt av nye behandlingsmetoder. Målet er å kunne selektere dem som vil ha nytte av spesifikk behandling og samtidig spare de pasientene som ikke vil ha nytte av behandlingen for bivirkninger og plager, skriver universitetet. Straume har nylig vært på et ettårig forskningsopphold ved Harvard Medical School i Boston, USA.
Millioner til fremtidige forskningsledere
Nathalie Reuter, Stéphanie Le Hellard og Jørn Jakobsen ved Universitetet i Bergen er utpekt som fremtidige forskningsledere og får til sammen 22 millioner kroner fra universitetet og Bergen forskningsstiftelse.
Nathalie Reuter er gruppeleder ved Avdeling for beregningsvitenskap, Jørn Jacobsen er stipendiat ved Det juridiske fakultet og Stéphanie Le Hellard er postdoktor ved Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin. Le Hellard har doktorgrad innen genforskning fra Université de Genève og Université Montpellier 2.
Bergens forskningsstiftelse, som ble opprettet av Trond Mohn i 2004, forvalter en pengegave fra Mohn på 250 millioner kroner. Pengene skal brukes til forskning og forskningsfremmende tiltak ved Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus.
Reuter og Le Hellard får 16 millioner kroner hver, fordelt over en periode på fire år. Halvparten er fra Bergens forskningsstiftelse, den andre halvparten fra Universitetet i Bergen. Jacobsen mottar åtte millioner kroner over fire år, skriver På Høyden. Pengene skal de tre bruke til å bygge opp hver sin forskningsgruppe og lede omfattende forskningsprosjekter.
Stora Fernströmpriset til norske hjerneforskere
May-Britt og Edvard Moser. Foto Raymond Skjerpeng, Kavli Institute for Systems Neuroscience
Professorene Edvard Moser (f. 1962) og May-Britt Moser (f. 1963) er tildelt den prestisjetunge Stora Fernströmpriset ved Lunds Universitet i Sverige. Prisen er på 1 million kroner og deles ut til nordiske forskere hvert år.
Ekteparet og deres forskningsgruppe er et av verdens ledende forskningsmiljøer innen hukommelsesforskning, og de får prisen for sine banebrytende studier av de mekanismer i hjernen som bestemmer hukommelse og romlig orientering. De forsker på nevrale nettverk, hukommelse og stedsans i samarbeid med flere universiteter i Europa og USA, og har publisert en rekke artikler i tidsskrifter som Nature og Science. Forskningen har som mål å beskrive mekanismene i hjernen slik at det blir lettere å skille mellom normal og unormal aktivitet. Edvard og May-Britt Moser håper også at resultatene av deres forskning skal bidra til utviklingen av bedre diagnostisering og behandling av Alzheimers sykdom, heter det fra universitetet i Lund.
I ti år har de ledet en forskningsgruppe ved Senter for hukommelsesbiologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. I 2007 ble senteret utnevnt til Kavli-institutt, det eneste norske av hittil 15 Kavli-institutter. Instituttet er i tillegg et av sentrene for fremragende forskning.
