Allmennmedisinens fremtid og den kommende samhandlingsreformen, var sentrale helsepolitiske temaer på årets primærmedisinske uke i slutten av oktober.
Et aktivt lyttende panel. Fra v. Gisle Roksund, Steinar Westin, Jan Øyvind Helgesen, Ellen Birgitte Pedersen og Jan Emil Kristoffersen. Foto Knut E. Braaten
Engasjementet var stort blant de mange fremmøtte på den aktuelle helsepolitiske debatten under årets primærmedisinske uke på Soria Moria Hotell og konferansesenter 28.10. 2008. Et fagtungt panel var bedt inn for å debattere helsetjenestens utfordringer: statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Ellen Birgitte Pedersen, professor i samfunnsmedisin Steinar Westin, leder i Allmennlegeforeningen Jan Emil Kristoffersen og leder i Norsk forening for allmennmedisin Gisle Roksund. Ordstyrer var programleder i TV 2 Jan Øyvind Helgesen.
Ikke overraskende ble primærhelsetjenestens rolle i den kommende samhandlingsreformen viet mest oppmerksomhet. Innledere var Pedersen og Westin. Etter at Helgesen åpnet debatten friskt med å annonsere at helseministeren med all sannsynlighet må ha hentet sitt «filosofiske fundament» for helsereformen fra boka Godfoten. Samhandling – veien til suksess av tidligere Rosenborg-trener Nils Arne Eggen, redegjorde statssekretæren om arbeidet og målsettingen med reformen, som skal presenteres i april neste år.
– Manglende samhandling mellom kommuner og sykehusene er i dag det viktigste hinderet for en enda bedre helsetjeneste. Samhandlingsreformen skal forsøke å være en bro mellom de tidligere reformene i helsevesenet. Målet er å få på plass økonomiske og juridiske systemer som muliggjør samhandling som et gjennomgående handlingsmønster i helsetjenesten. Samhandling skal skje på grunn av – ikke på tross av – systemet, sa Pedersen.
Siden arbeidet med reformen pågår, kunne Pedersen røpe lite konkret om hva helseministerens nedsatte ekspertgruppe kommer til å foreslå. Men hun beroliget forsamlingen med at fastlegeordningen ikke kommer til å bli vraket, som noen har fryktet.
Tilsløring?
Westin benyttet anledningen til å stille spørsmålet om samhandling alene er fullgod medisin for helsetjenesten.
– Finnes det i hele tatt et problem der samarbeid ikke er svaret? Eller er bedre samarbeid, altså samhandling, en tilsløring av at man ikke har stilt de rette spørsmålene? spurte Westin retorisk for så å liste opp noen råd til helseministeren:
– Helsetjenesten må ses på som en skaper av tillit og sosial tilhørighet, noe som krever mindre markedstenkning. Faget må styre – ikke pengene. Vi bør også fjerne egenandelene som mange andre land har gjort. Tenk hvor mye tid som vil bli frigjort til behandling hvis samtlige egenandeltransaksjoner blir en saga blott på alle landets legekontor. Mer overordnet må primærhelsetjenesten og allmennmedisinen styrkes, og man må gjenreise den forebyggende medisinen. Samtidig må sykehjemsmedisinen få et betydelig løft.
Utfordringer i kø
Sykehjemsmedisin er et bredt fagområde og en naturlig del av spesialiteten allmennmedisin. Sykehjemspasienter er blant de sykeste og svakeste i landet og har omfattende behov for medisinsk hjelp. Flere undersøkelser og rapporter slår imidlertid fast at den medisinske behandlingen ikke er god nok, og at legedekningen er for lav og svært varierende mellom de forskjellige sykehjemmene (1 ). Det pågår flere prosjekter knyttet til sykehjemsmedisin spesielt og allmennmedisin generelt. (2 , 3 ). Det var bred enighet i panelet og forsamlingen om at disse fagfeltene krever ytterligere oppmerksomhet i tiden fremover – ikke minst med henblikk på at det i 2050 vil være 500 000 av befolkningen som er over 80 år.
Spørsmålet om skjevfordeling av ressurser mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, kom også på spissen under debatten. Det samme gjorde spørsmålet om utdanning og forskning og svak elektronisk samhandling. Statssekretær Pedersen viste til at det pågår et eget prosjekt for å bedre elektronisk samhandling. Videre innrømte hun at det er behov for å se på statsbudsjettet på nytt når det gjelder forskning i allmennmedisin, som hun omtalte som et «stebarn» i den sammenheng. Hun hadde også full forståelse for problemene som oppstår i møte med helseforetakene på grunn av deres fragmenterte liv.
– Vi jobber med å samordne nivåene, og det vil komme nye modeller for bedre prioritering. Helseministeren og prosjektgruppen er avhengig av innspill fra fagmiljøene for at den nye reformen skal lykkes. Jeg tar derfor med meg innspillene fra dette ordskiftet i det videre arbeidet, og ta gjerne kontakt dersom dere har flere innspill, oppfordret Pedersen.
Klokt om alderdom
I åpningsforedraget dagen før debatten, penslet Astrid Nøklebye Heiberg inn på noen av de samme problemstillingene. Hovedtemaet for årets kongress var aldring, normal og sykelig.
– Jeg ser for meg at statusen til geriatere kan høynes slik det er gjort i psykiatrien – ikke først og fremst med høyere lønn, men ved å øke forskningskompetansen, sa Nøklebye Heiberg.
Hun berørte også praktiske behov og uante konsekvenser som oppstår som følge av en stadig eldre befolkning.
– Gamle mennesker er egentlig ganske interessante, bare man tar seg tid til å lytte. Men de trenger gjerne litt mer tid og bør derfor få lenger tid hos legen med spesialiserte takster. Det er i det hele tatt behov for å opprette skreddersydde takster for krevende pasientgrupper, påpekte Nøklebye Heiberg.
– En befolkning som stadig når høyere alder, vil ikke bare gi seg utslag i økonomi og økte kostnader. Dette vil også vise seg i form av vidtrekkende samfunnsendringer og demografi. Endringer vi foreløpig ikke aner alle implikasjonene av. Det er derfor viktig å følge med og holde seg orientert, fortsatte hun.
Viktig kongress
Primærmedisinsk uke (PMU) er blant de største faglige arrangementene i regi av Legeforeningen, og på åpningsdagen fremholdt både leder i PMU Kenneth Sagedal og legepresident Torunn Janbu betydningen av kongressen, som holdes annet hvert år.
– Vi kan love et omfattende og variert kursprogram bestående av hele 32 kurs. Nærmere 1 300 allmennleger har meldt seg på. Dette vitner om sjelden faglig omhegning og kunnskapstørst, sa Sagedal.
– PMU er et imponerende arrangement og kunnskapen som tilegnes her får praktisk betydning i arbeidslivet. Etter årets kongress vil dere stå rustet til å kunne gjøre «drømmen om morrada’n» til virkelighet for flere, sa Janbu.
