I Tidsskriftet nr. 21/2008 foreslår Ellen Blix og medarbeidere at kvinner som ønsker å føde hjemme bør informeres om «risiko for uventede, akutte hendelser, sannsynlighet for overflytting til sykehus og om at planlagt hjemmefødsel er forbundet med færre inngrep i fødselsforløpet» (1). Undertegnede mener at denne informasjonen også må omfatte komplikasjonsraten ved de aktuelle fødeinstitusjoner i distriktet. Hva er den statistiske sannsynligheten for at kvinnen vil trenge blodoverføring om hun føder hjemme, eller på avdeling x, y eller z? For at kvinnen får en stor rift i fødselskanalen, eller en infeksjon som krever forlenget opphold i sykehuset? For at fødselen avsluttes med tang, vakuum eller keisersnitt? For at barnet blir innlagt på nyfødtintensivavdeling eller får noen annen næring enn morens egen melk, under oppholdet?
Vi kan ikke informere kvinner ut fra en antakelse om at hjemmefødsel medfører en viss risiko, mens fødsel i sykehus er risikofri. De har hver sine risikomomenter, og det er ingen enkel sak å veie dem opp mot hverandre, fordi hver kvinne vil ha sin oppfatning av hva som er viktigst. Vi kan heller ikke anta at alle sykehus er like. Det første steget ville være at hver fødeinstitusjon, og hver jordmor som bistår ved hjemmefødsel, er i stand til å oppgi egne tall for de nevnte variablene.
