Foto Berit Roald/SCANPIX
Hva er så en «gyldenlak»? En blomst som Henrik Wergeland bruker i sitt mest kjente dikt. Dog finnes det fortsatt noen som antyder at det var hesten hans… Blomstens latinske navn er Cheiranthus cheiri, en gul eller mørkerød velduftende blomst, som trives i Sør-Europa, men som det er vanskelig å få til å trives her. Men Henrik, eller det var jo Amalie, fikk det til, og på nattbordet sto det et eksemplar våren 1845. Han vet han skal dø, og skriver:
Gyldenlak, før Du din Glands har tabt,
da er jeg Det hvoraf Alt er skabt;
ja før Du mister din Krones Guld,
da er jeg Muld.
Han dør 12. juli 1845. Men gyllenlakken hans finnes! Historien er som følger: Min tipptippoldefar John Andreas Lie (1799 – 1882) var Wergelands lege. Han satt lite pris på at dikteren søkte råd hos «kvakksalversken» Mor Sæther. Hun dukker opp i hans siste «hospitaldikt»: «Mulig forvexling». Det begynner slik:
Beholder Maanen, Poeter!
Dens Væsen er mig for flaut.
Min Maane er gamle Moer Sæther
i hendes snehvide skaut.
At dr. Lie, etter 20 års legevirksomhet, først tok sin eksamen i 1848, skyldes at Mor Sæther i en av sine rettssaker forsvarte seg slik: «Skal dere dømme meg til vann og brød, får dere sannelig sperre inn dr. Lie også. Hvor lenge har ikke han drevet sin virksomhet uten eksamen!» Legen besøkte dikteren daglig, og en junidag i 1845 har han sin datter, Frederikke, med på sykebesøket. Henrik får fornyet sin opiatresept, og medikamentet lindret. Og – Frederikke får en burgunderrød gyllenlakk. Den tok tippoldemor vare på – og senere formødre har sørget for at den, i sin sølvramme, fortsatt er i god stand.
Hele diktet «Til min Gyldenlak» kan leses på side 2848. Mer om Wergeland på side 2875, 2887
