Oddbjørn Vangen døde av hjerneblødning 28.6. 2008, 74 år gammel.
Han kom fra Tynset, flyttet til Hamar som ungdom og tok artium ved Hamar Katedralskole.
Etter befalskole og plikttjeneste reiste han til Göttingen for å studere medisin og tok medisinsk embetseksamen i 1964. Etter turnustjeneste startet han sin utdanning i gynekologi og obstetrikk. Han arbeidet ved Sentralsykehuset i Elverum, Rikshospitalet og Det Norske Radiumhospital. Han ble overlege ved Hamar sjukehus i 1976 og avdelingsoverlege samme sted fra 1987. Denne stillingen hadde han til han gikk av med pensjon, avbrutt av et opphold som lege for FN-styrkene i Libanon.
Under sin tid ved Rikshospitalet skrev han en rekke artikler om kompliserte svangerskap.
Jeg møtte Oddbjørn Vangen første gang som ung lege, mens jeg var praktikant og før egne medisinstudier. Langt senere hadde jeg den glede og nytte å ha ham som mentor og sjef i hans siste aktive arbeidsår. Ved siden av å være en utmerket kliniker, som tok godt vare på alle sine pasienter, var han glødende og intenst opptatt av organiseringen av gynekologifaget og fødselshjelpen i Hedmark. Utallige var de utredninger og møter hvor han bidro med sterke og vel underbygde faglige vurderinger. Han var en god kollega og sjef, med stor omsorg for sine medarbeidere. Han ga frihet og ansvar, men verken vi eller han glemte hvem som var lederen.
Oddbjørn Vangen var praktisk anlagt og hadde stor glede av sin hobby og lidenskap: veteranbiler. Dette brakte ham inn i et miljø han likte seg godt i.
Oddbjørn giftet seg med Kirsten og de fikk tre barn. Etter hvert ble han en svært populær bestefar for mange barnebarn.
Mange av hans siste år var dessverre preget av sykdom. Til tross for store plager beholdt han en livsinnstilling og optimisme som var enestående.
Jeg er takknemlig over å ha hatt ham som læremester, kollega og venn.
