I Tidsskriftet nr. 24/2008 presenterer Pål Gulbrandsen et nytt undervisningsopplegg i kommunikasjon for sykehusleger (1). God kommunikasjon preges av respekt og åpenhet, uansett om partene er fremmede eller kjent for hverandre og uavhengig av rollene partene måtte ha i en gitt situasjon. Det som blir sagt er viktig, men like viktig er hvordan det blir sagt (og hva som eventuelt ikke blir sagt). Gulbrandsen har sikkert et oppriktig ønske om å hjelpe leger til å forbedre sine evner til å kommunisere med pasienter, og jeg er helt enig med ham i at undervisning om og øvelse i (heller enn «opplæring i») klinisk kommunikasjon bør få en større plass i legenes videre- og etterutdanning.
Det som skremmer meg, er hvor dårlig han kommuniserer med meg som leser, lege og lærer. Han får meg ikke akkurat til å senke skuldrene når han åpner med: «Det er kanskje ikke så underlig at det å kunne kommunisere med pasienter er undervurdert.» Jeg får frysninger av setninger som: «Vi håper at det at legene blir klar over at de selv har godt av å endre praksis, kan endre på denne situasjonen.» (En liten detalj: legene jeg jobber sammen med har for lengst sluttet å omtale seg selv som «vi»). Forsøker Gulbrandsen å vise empati når han skriver setninger av typen: «Ikke minst den moderne oppgaven å gi mye korrekt informasjon stiller store krav til legehjernen»?
Kronikken er full av uttalelser som gjør at jeg som lege ikke føler meg respektert av Gulbrandsen. Kanskje han har en humor som ikke jeg forstår? Dessuten får jeg inntrykk av at Gulbrandsen har «en betydelig tendens til å ha forhåndsoppfatninger» om leger. Selv om han måtte finne støtte for sitt syn i litteraturen han refererer til, tror jeg ikke at han oppnår god kommunikasjon med sin fremstilling, verken med lesere (leger) som kjenner seg igjen eller med dem som ikke kjenner seg igjen i klisjeene. Hvorfor var ikke redaktøren mer kritisk her? Bare tittelen God kommunikasjon – også for legenes skyld! er en provokasjon. Ordet kommunikasjon kommer fra det latinske communicare: dele, gjøre felles. Som menneske gleder jeg meg over god kommunikasjon. Dårlig kommunikasjon opplever jeg som ubehagelig. Det er derfor jeg har skrevet mitt første leserinnlegg i dag.
