Mot slutten av medisinstudiet foregår en god del av undervisningen på Radiumhospitalet. Vi som deltar, har måttet passere inngangspartiet og kioskområdet flere ganger den siste tiden. Jeg er ikke alene om å ha notert meg et og annet i den forbindelse:
Det første som møter en, er askebegrene utenfor hovedinngangen. Rundt dem er det ofte intravenøsstativer med poser av ymse slag og i enden av infusjonsaggregatet en frossen røyker iført husets kledelige morgenkåpe. Man kan ikke forvente at alle som får en kreftdiagnose skal stumpe røyken. Ikke alle kreftformer er forårsaket av tobakk, og noen er også så alvorlige at en ev. røykeslutt ikke vil forandre prognosen nevneverdig. Det skjærer likevel litt i øynene når dette er førsteinntrykket. Videre inn finnes det en hyggelig kiosk der man kan få seg en deilig kopp kaffe eller noe godt å bite i. Denne er omkranset av sittegrupper der pasienter, pårørende og studenter kan hygge seg i omgivelser noenlunde fri for hvitt tøy.
På studiet har vi lært at eneste måte å begrense bruken av stimulantia på er å regulere pris og tilgjengelighet. Kiosken på Radiumhospitalet tilbyr over 30 ulike sorter tobakk for inhalasjon. Det har slått flere av oss at dette kanskje er litt i overkant, og atskillig mer enn nødvendig i en gjennomsnittlig Narvesen-kiosk. Nesten litt ironisk når det over den store tobakkshyllen henger et skilt med teksten: «Hva kan vi friste deg med?» Jeg tipper at både røykere og eksrøykere ser mer på røyken enn på pølsene.
