Medisinsk redaktør Erlend Hems betraktninger i nr. 21/2008 omkring nekrologer i Tidsskriftet innledes med en omtale av lesernes reaksjon på nekrologen over David Horrobin i BMJ i 2003. Erlend Hem skriver at nekrologforfatteren hadde forsøkt å gi et balansert bilde av Horrobin (1).
Erlend Hems fremstilling av saken er misvisende og kan ikke stå uimotsagt. Nekrologen over David Horrobin, skrevet av journalisten Caroline Richmond, er fra begynnelse til slutt en sammenhengende injurie (2). Den inneholder utilslørte beskyldninger om kvakksalveri, uetisk forskning, nepotisme, uansvarlighet og misbruk av offentlige midler. Ikke uventet ble den møtt med forferdelse og fortvilelse av hans familie, venner og kolleger og den opprørte et stort antall av BMJs lesere.
I tillegg til nekrologens massive ærekrenkelse kunne Horrobins familie og venner vise til 29 faktafeil i fremstillingen. Faktafeil og slurv er ikke ukjent i journalistikken, men 29 feil i én nekrolog er imponerende. Redaktørens svar på leserinnleggene bar preg av manglende følsomhet og elendig dømmekraft. Redaktøren viste ingen evne eller vilje til å beklage den ondsinnede nekrologen før saken ble innklaget til pressens klageorgan, the Press Complaints Commission (3). Klagen førte til en unnskyldning fra BMJs redaktør 26. juli 2003 (4). The Press Complaints Commission påla også tidsskriftet å korrigere de påviste faktafeilene.
Man kan mene at en nekrolog bør gi en balansert fremstilling av den avdøde, men nekrologen må skrives med takt og varsomhet. Det er utilgivelig å gi uttrykk for ondsinnethet eller hevnlyst. Forfattere av nekrologer må ha i mente at nekrologen for alltid blir stående som et minnesmerke over den avdøde, uansett hva en redaktør i ettertid beklager eller dementerer etter påtrykk fra pressens klageorganer. Journalisters ofte lettvinte omgang med fakta gjør dem ikke bedre kvalifiserte enn andre til å skrive nekrologer.
David Horrobin var begavet og allsidig og utrettet mer enn de fleste av oss kan drømme om før han døde av kreft. Den famøse nekrologen vanæret en avholdt mann, såret hans familie og brakte skam over BMJ. Det er tvilsomt om dets redaktør lærte noe av saken, men man tør håpe at redaktører i andre medisinske tidsskrifter tar lærdom av den triste historien.
