Eksperimentelle studier med rotter viser at smertestimulering øker følsomhet for smerte og at denne effekten forsterkes av langvarig opioidbehandling.

Morfin og andre smertestillende opioider er sentrale i behandling av akutte smerter og smerter forårsaket av kreft. Langvarig bruk av slike medikamenter kan skape avhengighet. Mange pasienter utvikler toleranse, og får dermed dårligere effekt av medikamentet. Men langvarig bruk av opioider kan også føre til økt smerte.

Frøydis Haugan har studert de elektrofysiologiske og biokjemiske mekanismene ved langvarig morfinbruk og smertefølsomhet. Resultatene er basert på eksperimentelle studier med rotter.

– Vi studerte først effekten av ulike frekvenser av smertestimuli av nevroner i ryggmargen hos bedøvde rotter. Langvarig smertefølsomhet krevde høye frekvenser av stimuli – 30 – 100 Hz. Vi så også at nivået av proteinene zif268 og Arc økte som følge av slik stimulering. Så studerte vi ulike frekvenser av stimuli hos rotter som ble behandlet med morfin. Rotter som ble behandlet med morfin i sju dager, viste langvarig økning av smertefølsomhet ved stimulering med bare 3 Hz, og vi fant samme økte nivå av zif268 og Arc hos disse rottene, sier Haugan.

Resultatene indikerer at langvarig morfinbehandling øker smertefølsomhet, og det kan være gunstig å kombinere morfin med ketamin eller memantin for å unngå denne effekten. – Det er verdt å undersøke dette videre i kliniske studier på mennesker, sier hun.

Haugan forsvarte avhandlingen Spinal sensitization and prolonged opioid treatment for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen 27.11. 2008.

zif268: Transkripsjonsfaktor som finnes hos pattedyr.

Arc: Aktivitetsregulert cytoskjelettassosiert protein.