Brainbow-musen er laget av J. Livet, T.A. Weissman, H. Kang, R.W. Draft, J. Lu, R.A. Bennis, J.R. Sanes og J.W. Lichtman (1). Bilde Tamily Weissman, Harvard University
Nobelprisen i kjemi for 2008 ble gitt for oppdagelsen og utviklingen av Green Fluorescent Protein (GFP) fra ribbemaneten Aequorea victoria. Osamu Shimomura isolerte proteinet, mens Martin Chalfie var den første til å bruke det som en biologisk markør. Roger Tsien utvidet mulighetene ytterligere ved å produsere en rekke GFP-mutanter som fluorescerer i ulike farger. I løpet av de 20 årene som er gått siden oppdagelsen har GFP revolusjonert visualiseringen av biologiske fenomener.
At dette proteinet så visst ikke har gitt sitt siste bidrag til forskningen, er forsidebildet et glimrende eksempel på. Nevronene på bildet er farget i alle regnbuens farger, mer enn 90 i tallet – langt flere enn det finnes GFP-mutanter. Teknikken, som er er utviklet av Jean Livet og medarbeidere ved Harvard-universitetet, er da også blitt gitt det passende navnet «brainbow». Ved hjelp av en avansert genetisk strategi kombineres uttrykket av fluorescerende proteiner i rødt, grønt, gult og cyan – litt på samme måte som bildepunktene på en TV-skjerm dannes ved å blande rødt, grønt og blått lys. Hvilken variant som uttrykkes i hvilket nevron er en helt tilfeldig prosess.
Bildet viser nevroner i hippocampus fra en musehjerne. Gjennom flere århundrer har man forsket på hjernens ulike funksjoner. En egenskap som ble tydelig på et tidlig tidspunkt var at den fungerer som et nettverk. Brainbow-teknikken muliggjør visualisering av nettverket idet det dannes og dynamikken etter danningen. Kanskje vil svaret på hjernens kompleksitet bli hjulpet frem av en organisme med et av de enkleste nervesystemene vi kjenner – en manet.
