Det er nå påvist pneumokokkisolater fra barn i Romania med høygradig resistens mot penicilliner og kefalosporiner. Dette er svært urovekkende.
Pneumokokker er den vanligste bakterielle årsak til øvre og nedre luftveisinfeksjoner. Resistensforholdene hos pneumokokker er derfor retningsgivende for empirisk antibiotikavalg ved luftveisinfeksjoner. Det norske overvåkingssystemet for resistens hos mikrober viser at de aller fleste pneumokokkisolater fra norske pasienter er følsomme for vanlig penicillin. Ved infeksjoner utenfor sentralnervesystemet kan også pneumokokker med moderat nedsatt følsomhet for penicillin behandles effektivt med høye og hyppige doser penicillin. I de få tilfellene av infeksjoner med penicillinresistente pneumokokker har man vanligvis benyttet nyere kefalosporiner (cefotaksim) med godt resultat.
I en ny artikkel beskrives ni kliniske pneumokokkisolater fra barn i Romania med høygradig resistens mot penicillin G og cefotaksim (1). Denne type høygradig resistens mot betalaktamantibiotika har ikke vært rapportert tidligere og ekskluderer alle penicilliner og kefalosporiner som aktuelle antibiotika. Stammene uttrykte også nedsatt følsomhet for karbapenemer og som gjør dem uegnet i behandlingen av infeksjoner med slike bakterier i sentralnervesystemet. Isolatene representerte 6 % av pneumokokkstammene fra Romania, innsamlet i en multisenterstudie i 2006. Stammene viste genetisk slektskap og var av serotype 23F eller 19A. Sistnevnte dekkes ikke av den 7-valente pneumokokkvaksinen som er innført i Norge.
Påvisningen av ulike pneumokokker med høygradig resistens viser at de er godt rustet for å kunne spre seg. Vi må derfor være forberedt på nærkontakt med slike stammer. Rask mikrobiologisk diagnostikk, godt smittevern og riktig antibiotikabruk er avgjørende.
