Takk for omtalen (1) av vårt prosjekt om pulsoksymetriscreening av nyfødte for å oppdage kritiske hjertefeil (cyanotiske, ductusavhengige) (2). Nylig har en svensk gruppe publisert en stor undersøkelse som også viser nytten av slik screening – ved å måle oksygenmetningen både på hånd og fot (3). I diskusjonen kommenterer de lav prevalens av kritiske hjertefeil i vår populasjon (35/50 008; 0,7 per 1 000). I vårt arbeid angir disse tallene kritiske hjertefeil i den screenede gruppen (tilsynelatende friske nyfødte overflyttet til barselavdeling). Vi ekskluderte fra screeningprogrammet prenatalt oppdagede hjertefeil og hjertefeil oppdaget etter overflytting til neonatalavdeling pga. symptomer før pulsoksymetriscreeningen ble utført. I totalpopulasjonen er således prevalensen av kritiske hjertefeil betydelig høyere, 1,2 per 1 000. Dette er omtalt i en nylig publisert oversiktsartikkel (4). I en oppfølgingsstudie (under publisering), som også inkluderer barn født i Norge ved de sykehus som ikke deltok i pulsoksymetristudien, har vi kartlagt dette ytterligere. Vi finner en prevalens på 1,2 per 1 000 for hele landet for årene 2005 – 06 og lik for populasjonene tilhørende sykehusene som deltok i pulsoksymetristudien og de øvrige. Dette er godt overensstemmende med tallene fra Sverige (1,3 per 1 000).
Årsaken til «misforståelsen» er trolig at vi i sammendraget i vår første artikkel (2) feilaktig har anført de 35 kritiske hjertefeilene som alle kritiske feil i totalpopulasjonen. Som prosjektleder og førsteforfatter beklager jeg dette sterkt. Jeg har meddelt den svenske forskningsgruppen og redaktøren for The Journal of Pediatrics dette.
Vi fant ingen dødsfall i vårt materiale knyttet til ikke-erkjent kritisk hjertefeil i Norge i prosjektperioden 2005 – 06. Dette ble bl.a. sjekket med de avdelinger som utfører rettsmedisinske undersøkelser ved uforklarlige dødsfall. Resultatene av vår (2) og den svenske studien (3) er overensstemmende og gir et godt grunnlag for å anbefale generell pulsoksymetriscreening av nyfødte.
