Norske forskere har påvist endringer i nervefibersubstansen i hjernen hos ungdommer som var sterkt premature ved fødsel. Artikkelen ble kåret til årets publikasjon ved St. Olavs hospital.
Områder (gult-rødt) i nervefibersubstansen i hjernen der barna med svært lav fødselsvekt hadde lavere FA-verdier (fractional anisotropy) enn kontrollbarna. Disse områdene inkluderte deler av de lange assosiasjonsbanene, capsula interna og externa (bildet til venstre) og corpus callosum (bildet til høyre). Illustrasjonsfoto
Ved hjelp av såkalt diffusjonstensor-MR visualiserte man organiseringen av hjernefibersubstansen hos barn med svært lav fødselsvekt (1). I hjernens hvite nervefibersubstans er vanndiffusjonen mye større på langs enn på tvers av nervefibrene. Dette kommer av at cellemembraner og myelinskjeden lager en barriere. Metoden kan derfor benyttes til å kartlegge arkitekturen eller organiseringen av mikrostrukturen i hvit substans.
– Vi fant at barn med fødselsvekt < 1 500 g hadde en rekke områder i hvit substans hvor det var mer uorden, dvs. mindre ensretting av nervefibrene. Disse områdene, som bl.a. inkluderte capsula interna og capsula externa, corpus callosum og de lange assosiasjonsbanene, så normale ut på vanlig konvensjonell MR, men representerte mikroskader i hvit substans som var oppstått i perinatalperioden, sier barnelege og professorstipendiat Jon Skranes ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
– Vi fant også at avvik i ett eller flere av disse områdene korrelerte med ulike typer kliniske funksjonsforstyrrelser og vansker påvist ved tverrfaglige undersøkelser ved 14 års alder. Dette gjaldt både motoriske, perseptuelle, kognitive, psykiatriske og atferdsmessige avvik, forteller han.
– Konklusjonen var at perinatal skade av hvit substans vedvarer opp i ungdomsalderen hos barn med svært lav fødselsvekt, og at dette har klinisk betydning og kan være med på å forklare den økte forekomsten av nevrologiske avvik som vi ser hos disse pasientene, sier Skranes.
