Flertallet av befolkningen er tilfreds med fastlegeordningen, men Legeforeningen ser rom for forbedringer.
Det var et stort presseoppbud da Svein Aarseth og Torunn Janbu presenterte undersøkelsen «Holdning til fastlegen og fastlegetjenestene»
– Få reformer i Norge har vært en større suksess enn fastlegeordningen. Når vi nå skal videreutvikle ordningen og den medisinsk faglige ledelsen i kommunene, må de bærende prinsipper i fastlegeordningen stå fast. Med denne ferske undersøkelsen har vi gode holdepunkter på hvor ordningen står i dag og på hva som er utfordringene videre, sier Torunn Janbu, president i Legeforeningen.
På oppdrag fra Legeforeningen gjennomførte Respons Analyse opinionsundersøkelsen «Holdning til fastlegen og fastlegetjenestene» i perioden 9.-11. februar. Undersøkelsen inneholder interessante og overraskende funn om befolkningens syn på – og opplevelser med -ordningen og tjenestene, særlig om hvordan fastlegen oppleves i forholdet med NAV. Den ble presentert for pressen i Legenes hus onsdag 25. februar.
– Ikke hvile på laurbærene
Tallene i undersøkelsen viser at befolkningen stort sett er tilfredse med fastlegeordningen. Av de 1011 spurte over 18 år har mer enn 70 % vært hos fastlegen det siste året, og 76 % av disse sier at de alt i alt er svært eller ganske fornøyd med fastlegen sin. Nesten 50 % svarer at de var svært fornøyd med den hjelpen eller behandlingen de fikk sist de var hos fastlegen. Totalt 84 % svarer at de er svært eller ganske fornøyd med siste besøk. 81 % av de spurte har heller ikke hatt problemer med å bestille time hos fastlegen..
– Dette er hyggelige tall, men det betyr ikke at vi kan hvile på laurbærene. Det er fortsatt 14 % som har forsøkt å bestille time hos fastlegen uten å lykkes. Vi må hele tiden strekke oss for å bli bedre, og derfor jobber Legeforeningen med økt tilgjengelighet og foreslår blant annet utvidede åpningstider på legesentrene. Dette må naturligvis tilpasses lokale forhold, sier Janbu.
76 % av dem som var hos fastlegen siste året, sier at de alt i alt er svært fornøyd eller ganske fornøyd med fastlegen sin.
God dialog med NAV
Undersøkelsen viser også at befolkningen er fornøyd med fastlegetjenestene. Blant dem det gjelder er 82 % svært eller ganske fornøyd med jobben fastlegen gjør når det gjelder henvisning til sykehus og spesialist. Også fastlegens bistand i forholdet med NAV får gode skussmål fra pasientene. 77 % av dem det har vært aktuelt for er svært eller ganske fornøyd med den hjelpen fastlegen yter ved å skrive legeerklæringer til NAV. For dem som har vært langtidssykemeldt eller har fått attføringsytelser, svarer 80 % at de er svært eller ganske fornøyd med måten legen bisto dem på i forhold til NAV.
– Undersøkelsen peker i retning av at det virkelighetsbildet som er tegnet av NAV må nyanseres. Denne pasientgruppen, som ofte er i en sårbar livssituasjon, er fornøyd med fastlegens arbeid vis a vis NAV. Tallene tyder også på at fastlegene klarer å etablere en god dialog med NAV til pasientens beste, sier Svein Aarseth, leder i Oslo legeforening.
Undersøkelsen viser at inntekt, bosted og utdanning ikke gir noe utslag i befolkningens tilfredshet med fastlegen.
Splittet om helseministerens forslag
I debatten om den kommende primærhelsereformen (samhandlingsreformen) har helseminister Bjarne Håkon Hanssen foreslått at fastlegene skal ta to dagers legetjeneste utenfor kontoret i uken for å jobbe på helsestasjon eller sykehjem. Men dette møter ikke udelt positiv begeistring hos befolkningen. En tredel stiller seg positiv til at fastleger arbeider utenfor legekontoret. Like mange er negative, og 34 % har ingen oppfatning om forslaget. Det er de som er hyppige brukere som er mest negative til forslaget, noe som tyder på at folk mener forslaget vil svekke tilgjengeligheten til fastlegen.
Formålet med fastlegeordningen, som ble innført i 2001, var å gi befolkningen fast allmennlege og større trygghet gjennom bedre tilgjengelighet og kontinuitet til allmennlegetjenester. Norges Forskningsråds evaluering som ble lagt frem i 2005, viste at fastlegeordningen i stor grad hadde nådd målene. Allmennlegetjenesten var betydelig styrket selv om det fortsatt var noen forbedringspotensialer. Det ble forutsatt ved innføringen av ordningen at den måtte videreutvikles i forhold til behov som ikke ble tilfredsstillende ivaretatt ved etableringen og når det tilkom nye behov.
