– Vi har aldri tidligere klart å levere på budsjett, kassakreditten er oppbrukt, og vi har nå møtt veggen, sa viseadministrerende direktør i Helse-Bergen, Anne Sissel Faugstad.
Anne Sissel Faugstad (t.v.) og Torunn Janbu syntes det var nyttig å møtes. Foto Ellen Juul Andersen
Det var en særdeles tydelig viseadministrerende direktør som tok bladet fra munnen og forklarte sentralstyrets medlemmer hvilken situasjon Helse Bergen nå står oppe i, da sentralstyret besøkte helseforetaket i slutten av februar.
– Vi må klare å bringe foretaket i balanse, for å kunne ha midler til å investere for fremtiden. Det nye er at vi ikke har mer å gå på i kassakreditt. Budskapet til våre ledere i sykehuset er at det ikke lenger er tilgivelse for å bruke mer enn vi har. Dette må skje for at vi skal unngå permitteringer, sa hun.
Som ett av flere tiltak for å være godt orientert om hvordan situasjonen er ved sykehusene, besøker Legeforeningens ledelse sykehus hvor de møter ledelsen, tillitsvalgte og medlemmer.
Godt nok
– På sykehuset snakker vi nå om en storstilt effektivisering. Budskapet fra styret er at vi skal levere de samme tjenestene til omtrent samme standard, men på et nytt nivå; det skal være godt nok, forklarte Faugstad. Hun reiste spørsmålet om hvordan de kunne være sikre på at de får utnyttet midlene godt nok? – Vi vil bruke prioriteringsforskriften og behandle de sykeste først. En av våre viktigste faglige rettesnorer er at vi gir god hjelp til de sykeste, sa hun.
Kjell Vikenes, tillitsvalgt for Overlegeforeningen ved Haukeland universitetssykehus fortalte at sykehuset de siste fem til seks år har effektivisert 15 %. Det er to til tre prosent hvert år, sa han.
Overlegeforeningens leder Arne Refsum reiste spørsmålet om et prinsipp med «godt nok»-politikk, er vanskelig for et universitetssykehus? – Hva med de pasientene som ikke har rett til behandling innen garantifristen, de har også moralsk rett til behandling i skattefinansiert system? spurte han.
– Dette er viktig, vi skal være sikre på at de tjenester som vi tilbyr har god nok kvalitet, samtidig vil vi ivareta medarbeidernes utviklingsmuligheter, sa Trond Søreide, personal- og organisasjonsdirektør i Helse Bergen. – Den viktigste jobben skjer i avdelingene, sa han og trakk frem at de opplever at de har god kontakt til Legeforeningen. – Det er ingen som vinner på at det er steile fronter, sa Søreide.
Kjell Vikenes, Overlegeforeningen og Johan Georg Røstad Torgersen, Ylf deltok på et godt besøkt allmøte. Foto Ellen Juul Andersen
Mye bra på sykehuset
– Forskningen har fått et løft etter sykehusreformen, sa Kjell Vikenes. – På min avdeling har vi prioritert å forske og vi forstår virkelig at dette er et universitetssykehus. Men nesten alle rapportene som kommer ut, er kvantitative. De måler ikke kvalitet i samme grad, sa han. – Mange leger og sykepleiere føler at de ikke får holdt den kvaliteten som de ønsker, den er under press. Økonomien må ikke skvise fagligheten, advarte Vikenes.
For få leger i psykiatrien
Divisjonsdirektør for divisjon psykiatri Hans Olav Instefjord trakk frem at det er etablert distriktspsykiatriske sentra i hele landet. – Legeforeningens rapport om faglighet i psykiatrien synliggjør en standard, men vi er milevis derfra i det vi bygger opp nå. Det er grunn til å være urolig når det i vårt nedslagsområde skal bygges seks sykehus, sa han.
– Sammensetningen av personalet i psykiatrien er blitt helt forandret de siste årene. Antallet ansatte er tredoblet, mens legene bare er blitt én til to flere. Da vil innholdet i faget/tilbudet til pasientene, bli endret, understreket Instefjord.
Allmøte på sykehuset
– Det er en tøff situasjon i Helse Bergen. Det er trusler om permitteringer og fagligheten er under press og kan bli truet. Det er viktig ikke å overdrive, men vær ikke redd for å presentere deres ønsker overfor Legeforeningen sentralt, sa Kjell Vikenes da han åpnet allmøtet. Legepresidenten holdt en innledning hvor hun bl.a. berørte temaer som samhandlingsreformen, i hvor stor grad økonomi legger premisser for legers arbeid og utdanningsspørsmål. Presidenten understreket at faglige vurderinger tidligere var beslutningsgrunnlaget. Nå er det bekymringsfullt at det nesten bare er økonomien som styrer. – Vi som leger må være de som sier i fra, gir god pasientbehandling og holder kvaliteten i helsetjenesten. Det blir enda tøffere for morgendagens pasienter, dersom vi ikke ivaretar fagligheten i dag, understreket legepresidenten.
