I Tidsskriftet nr. 21/2008 løfter Brit Valaas Viddal helt korrekt frem nødvendigheten av riktig blodprøvetaking (1). Hun kritiserer blant annet Akershus universitetssykehus for å overlate blodprøvetakingen til sykepleiere. Vi vil gjerne presentere vår erfaring med dette.
Da Akershus universitetssykehus i 2001 besluttet å legge prøvetakning i størst mulig grad til de kliniske avdelingene, var det ut fra flere forhold. For det første reduseres forflytningstiden når blodprøvene sendes laboratoriesenteret i rørpost. For det andre kan prøvene tas rett etter legens bestilling. For det tredje er det færre rundt pasientens seng, noe som skaper ro og trygghet og muligens færre sykehusinfeksjoner. For det fjerde får sykepleierne bedre oversikt over prøvestatus, slik at dobbeltrekvireringer unngås.
Dette ble fulgt opp med en detaljert plan for opplæring og iverksettelse. Mer enn 1 000 sykepleiere har deltatt i opplæringen, som består av en teoretisk og en praktisk del. Sjekklister sikrer at hver enkelt har fått med alle elementene. Etter selve opplæringen var den første tiden bioingeniør til stede for å bistå sykepleierne.
Vi valgte omfattende opplæring, nettopp for å sikre god preanalytisk kvalitet. Analysesvar kan aldri bli bedre enn kvaliteten på prøvematerialet. Gode prosedyrer, opplæring og klare ansvarsforhold er derfor viktig for alle ledd preanalytisk. Vi utarbeidet samarbeidsavtaler med alle avdelinger, for å sikre at alle som skal ta blodprøver, har kursbevis. Samarbeidsavtalen formaliserer også ansvarsfordelingen mellom Divisjon for sykepleie og Laboratoriemedisinsk senter.
Vi har definert og fulgt opp kvalitetsindikatorer. Vi benyttet som kvalitetsindikatorer synlig hemolyse, feilklistring av etiketter, feil prøvetakingstidspunkt og svartid for CRP. Før omleggingen hadde vi synlig hemolyse i 0 – 4 % av prøvene. Dette har etter omleggingen vært stabilt på maksimalt 3 % av prøvene. Vi har lav forekomst av feilklistring av etiketter eller feil tidspunkt for prøvetaking. Svartiden for CRP er blitt betydelig redusert, hvilket definitivt er en fordel i en travel klinisk hverdag. Antall rekvireringer og antall analyser er også redusert – noe vi mener reflekterer redusert antall dobbeltbestillinger.
Trinn 1 var innføring i vårt akuttmottak – hvor tiltak som bidrar til rask diagnostikk og avklaring er særlig viktig. Vi evaluerte erfaringene derfra før videre implementering.
Opplæring er sentralt for å sikre korrekt prøvetaking, uansett profesjon. Viddal forteller i november 2008 til Bioingeniøren at sykepleiere ikke lærer blodprøvetaking i sin grunnutdanning (2). Dette er ikke korrekt. Som følge av våre rutiner får sykepleierstudenter ved Høgskolen i Akershus slik opplæring. – Men vi kjenner ikke til at noen andre høgskoler gir denne type undervisning – å lære sykepleierstudenter blodprøvetaking mener vi er fremtidsrettet.
Vårt primære mål var å integrere og tilpasse prøvetakingen til de øvrige aktivitetene omkring pasienten. Dette reduserer antall personer pasienten må forholde seg til, prøvetaking skjer når det er hensiktsmessig, og det sikrer rask prøvetaking ved akutt diagnostikk. Vi ser denne ordningen som ønskelig og hensiktsmessig, med fortsatt oppmerksomhet på avvik, kvalitet og oppfølging av opplæring og faktiske ferdigheter.
