Det er selvfølgelig flere årsaker til det. En er at USA har vært det rikeste landet i verden og derfor har hatt bedre råd til å investere i forskning. En annen er at de har erkjent at det er lønnsomt å forske. En tredje er at de har tiltrukket seg fremragende talenter fra mange andre land. En fjerde er at en ny erkjennelse fører med seg en annen – det oppstår en autokatalyse, stadig økende fart i nye erkjennelser. Jeg tror imidlertid også det finnes en annen forklaring.
Veterinærmedisinere og husdyr- og nytteplanteforskere er velkjente med et begrep som «heterosis». Det stammer helt tilbake til 1879 og Charles Darwin. I korthet består det i at når man blander to forskjellige rene raser, blir 1. generasjon bedre enn opphavet. Det kan bl.a. gå på produksjon, størrelse, styrke, sunnhet, livslengde, gemytt eller andre egenskaper. Derfor er det et nyttig redskap i utnyttelsen av dyrene i menneskets tjeneste, og har vært anvendt i forskjellig grad på ulike steder av kloden. Og metoden kan supplere den utstrakte rendyrking av raser i husdyravlen. Heterosis blir også utnyttet i botanikken til forbedring av nytteplanter, spesielt kornslagene. Slik foredling både hos dyr og planter har ført til betydelig økning i avkastningen. Og det kommer godt med i vår mathungrige verden.
Forklaringen mener man skyldes at det oppstår et større utvalg i allelmassen hos avkommet. Det foreligger teorier for dette på et avansert genetisk plan.
Et gammelt uttrykk brukt om De forente stater fra langt tilbake er «the melting pot». Fra det første emigrantskip «Mayflower» i 1620 til langt ut i det 20. århundre har mennesker fra alle land i Europa – i ulike grader – utvandret til forskjellige deler av statene. Også fra Østen har det vært stor innvandring. Gods own country har vært et godt nedslagssted fra store deler av verden. Dette har gitt god grobunn for heterosis.
