Old Drupal 7 Site

Høy mødredødelighet i verdens fattigste land

Oda Riska Om forfatteren
Artikkel

I verdens fattigste land er livstidsrisikoen for å dø som følge av svangerskaps- eller fødselskomplikasjoner 300 ganger større enn i i-land. Det er konklusjonen i en ny rapport om barne- og mødrehelse fra UNICEF. Barn født i et u-land har 14 ganger større sannsynlighet for å dø i løpet av første levemåned enn barn født i et i-land.

Livstidsrisikoen for å dø som følge av svangerskaps- eller fødselskomplikasjoner er 300 ganger større i verdens fattigste land enn i i-land. Illustrasjonfoto Chad Ehlers/GV-Press/NordicPhotos

Mens det i mange land har vært fremgang i arbeidet med å bedre barneoverlevelse de siste årene, har det vært mindre fremgang med å redusere mødredødelighet. Det er estimert at om lag ti millioner kvinner har dødd av komplikasjoner relatert til svangerskap og fødsel siden 1990. Ifølge UNICEFs rapport er skillet mellom i-land og u-land, særlig verdens fattigste land, kanskje større for mødredødelighet enn for noe annet helseproblem (1).

Livstidsrisikoen for å dø som følge av et svangerskap er 1 : 7 i Niger, sammenliknet med 1: 4 800 i USA og 1 : 48 000 i Irland. Landene med høyest mødredødelighet er Niger, Afghanistan, Sierra Leone, Chad, Angola, Liberia, Somalia, Den demokratiske republikken Kongo, Guinea-Bissau og Mali.

I Niger og Malawi er barnedødeligheten blitt nesten halvert fra 1990 til 2007, og i Bangladesh er den blitt redusert med mer enn halvparten. Den samme fremgangen har ikke skjedd innen mødrehelse.

– Blant den halve millionen kvinner som dør hvert år på grunn av svangerskaps- eller fødselskomplikasjoner, er 70 000 mellom 15 og 19 år, forteller toppsjef i UNICEF Ann M. Veneman (2).

For å redusere mødredødeligheten trengs bedre helsetjenester som når frem til kvinnene som trenger dem. Rapporten fremhever også viktigheten av utdanning.

– Å redde mødre og deres nyfødte krever mer enn helseintervensjoner. Å utdanne jenter er avgjørende for å bedre barne- og mødrehelse og gagner også familier og samfunn, sier Veneman.

Anbefalte artikler