En instans som ivaretar legers rettssikkerhet

Saksgang

– Mange av sakene som nemnda behandler gjelder klage over vedtak truffet av Statens helsetilsyn. Sakene blir først opprettet som tilsynssaker hos det lokale helsetilsyn, og de saker man lokalt mener det er grunn til å forfølge, videresendes til helsetilsynet sentralt som avgjør om det skal gis en administrativ reaksjon. Dersom helsepersonellet er uenig i vedtaket, kan dette påklages til nemnda, sier Barbro Andenæs.

Nemnda vurderer de anførte klagegrunnene og foretar ellers de undersøkelser som klagen gir grunn til. Av og til innhentes sakkyndige uttalelser for å belyse spesielt kompliserte problemstillinger. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er tre måneder, noen saker tar lengre tid og andre kortere. – I de mest alvorlige sakene gis legen anledning til selv å møte i nemnda for å redegjøre for sin sak, sier Andenæs.

– Jeg mener det er klokt å søke råd hos Legeforeningen, og spesielt i forbindelse med utarbeiding av klage kan det være hensiktsmessig å ha bistand av advokat, skyter Helle inn. Han legger til at han tror en del saker kommer til nemnda fordi legen ikke innser alvoret i sakens realiteter. Vedkommende trenger da hjelp fra en som kan se saken mer utenfra.

Advarsel

Advarsel er den mildeste reaksjonsformen som kan bringes inn for overprøving til nemnda, og gis som regel som følge av faglige feil og mangler i forhold til de krav som helsepersonelloven stiller. – Terskelen er relativt høy for å ilegge advarsel, og i enkeltstående tilfeller må det dreie som om grove forhold, fremholder Andenæs.

– Jeg tror at mange leger kan senke skuldrene noe når det gjelder henvendelser fra Helsetilsynet. Det legen må gjøre når det kommer en forespørsel fra tilsynet, er å opplyse saken. Legen må svare Helsetilsynet og ikke la brevet ligge ubesvart, understreker Helle. – Da kan unnlatelsen av å svare i seg selv skape rom for en advarsel, sier han.

Rus og privatisering av profesjonelle forhold

Tilbakekall av autorisasjon, den alvorligste reaksjonsformen, er grunnet uegnethet, hyppigst som følge av rusmisbruk og seksuelle overgrep. Kan autorisasjonen gjenvinnes? Og hva bør man legge vekt på? Tilbakekall er én reaksjon fra Helsetilsynet, en tydelig beskjed om at legen må endre kurs, og ikke et signal om varig fordømmelse. – Legen må tilkjennegi innsikt i feil som er begått og ta lærdom. De som nekter og nekter, kommer ikke videre. Det å erkjenne og være korrigerbar, er viktig, sier Helle.

– Det er ingen selvfølge å få ny autorisasjon etter et tilbakekall. Legen må sannsynliggjøre at han eller hun igjen er skikket til å arbeide som lege. Når det er sagt kan det legges til at mange får den tilbake, uttaler Andenæs. – Ved rusmiddelmisbruk er det for eksempel slik at helsepersonell som har dokumentert rusfrihet ved anmeldte og uanmeldter prøver over en periode på minst to år, regelmessig vil få autorisasjonen tilbake med mindre spesielle forhold ved saken taler mot det. Helsetilsynet lokalt vil være behjelpelig med å gi råd og veiledning om hvordan legen skal agere for å kunne komme tilbake i sitt yrke.

– Privatiserende atferd i behandlingssammenheng er en gjengangerproblematikk. Det er viktig at helsepersonellet klarer å skille klart mellom profesjonelle og private relasjoner. Ansvaret for at en relasjon ikke skal bli privatisert, påhviler det enkelte helsepersonell og ikke pasienten, sier Andenæs. Å utnytte en pasients tillit og avhengighet til å innlede et forhold, vil fremstå som et overgrep, som vil føre til tilbakekall av autorisasjonen. Helle legger til at sakene behandles grundig individuelt, og at tidligere praksis i sammenliknbare saker også er viktig for utfallet av klagesaken.

– En del av legene som har hatt en atferd som har resultert i tilbakekall, oppgir som en forklaring at de har vært i en krevende livssituasjon, sier Andenæs.

– Leger er som andre og får reaksjoner på de ulike belastninger i livet. Men legenes private situasjon forut for feilen som er begått, er ikke avgjørende for nemndas vurderinger, sier Helle. Er legen i en sårbar eller vanskelig situasjon, må legen selv sørge for, eller akseptere, adekvat personlig hjelp i tide. – Vi må kjenne oss selv og vite hvilken støtte vi trenger. Mange leger arbeider og arbeider og er slitne og får ikke sove, for eksempel. De starter med å ta noe for det, og så går det sakte nedover. En sykmelding eller annen hjelp vil kunne bidra til å stoppe en slik utvikling, sier Helle.

Mange klager fra leger

I 2008 traff Helsetilsynet 143 vedtak om administrative reaksjoner fordelt på mange av de 29 yrkesgruppene som omfattes av helsepersonelloven. Av disse ble 36 påklaget til nemnda. Det tyder på at avgjørelsene i Helsetilsynet oppleves som forståelige og akseptable for de fleste, sier Andenæs. Av dem som klager er det imidlertid en relativt stor andel leger. Andre helsepersonellgrupper klager erfaringsmessig i mindre utstrekning enn leger, avslutter hun.