Old Drupal 7 Site

Viker ikke på kvalitet i spesialistutdanningen

Knut E. Braaten Om forfatteren
Artikkel

For Legeforeningen er høy kvalitet på spesialistutdanningen viktigere enn hvem som foretar den avsluttende formelle godkjenningen av spesialister.

God spesialistutdanning er en forutsetning for gode helsetjenester. Illustrasjonsfoto Colourbox

– Målet er, bør og må være en stadig bedre spesialisthelsetjeneste til befolkningen. God spesialistutdanning er en forutsetning for gode helsetjenester. Helse- og omsorgsdepartementet har foreslått at Legeforeningen ikke lenger skal være delegert myndighet til å godkjenne den enkelte spesialist. Vi ser reell grunn til å frykte at dette handler om mer enn hvem som skal sette godkjenningsstempelet. I høringsnotatet antydes det at hele spesialistutdanningen for leger skal revurderes og endres. Det er svært alvorlig at det ikke er gitt noen redegjørelse for hva som skal erstatte det nåværende system, og hvilke konsekvenser endringene vil få for kvaliteten på spesialistene og dermed helsetjenesten, sier Torunn Janbu, president i Legeforeningen.

Mester-svenn i nasjonal ordning

Det var i januar at Helse- og omsorgsdepartementet sendte ut på høring et lovforslag som innebærer å trekke tilbake Helsedirektoratets mulighet til å delegere myndighet til private yrkesorganisasjoner, inkludert Legeforeningen, til å gi spesialistgodkjenning. Legeforeningen ble ikke trukket inn i noen prosess i forkant av forslaget som nå har vært ute på høring. I sitt svar fremhever Legeforeningen viktigheten av en spesialistutdanning som holder høy kvalitet (mester-svenn-læring) og som er tuftet på en nasjonal ordning. De fagmedisinske foreningene for hver spesialitet må være sentrale rådgivere for kvalitetssikring av spesialistutdanningen. Legeforeningen advarer mot en forenkling, dårligere faglig forankring, manglende kvalitetssikring, og en utvikling der spesialistenes kompetanse er avhengig av hvor i landet man bor.

– For å sikre kvalitet og fagutvikling av spesialister, har Legeforeningen etablert et stort faglig apparat gjennom spesialitetskomiteer, spesialistrådet, kurskomiteer og utredningsutvalg. Ved godkjenning av spesialister sørger Legeforeningen for at godkjenningen er i tråd med de bestemmelser myndighetene til enhver tid fastsetter. Oppdraget fra departementet har vært utført på en god måte, noe som også anerkjennes i høringsnotatet. Ordningen innebærer et omfattende dugnadsarbeid av legespesialister med lave kostnader for samfunnet, sier legepresidenten.

Legeforeningen peker på at verken kvalitetssikring av spesialistutdanningen eller det omfattende system for behandling av søknader om spesialistgodkjenning, kan erstattes på en rask og enkel måte av noe myndighetsorgan i dag.

Samarbeidspartner og korrektiv

I høringen utdyper og presiserer Legeforeningen sin egen rolle i dagens ordning, hvordan ordningen fungerer og hva som kan gjøres for at ordningen skal bli enda bedre.

– Spesialistgodkjenningen er allerede i dag offentlig. Det oppleves som oppsiktsvekkende at det argumenteres med at Legeforeningen har for stor innflytelse og har en prinsipiell uheldig rolle når faktum er at vi er formelt delegert forvaltningen i en ordning som fullstendig er under departementets styring. Legeforeningen er og kommer til å være en sterk faglig og helsepolitisk aktør og ser det som viktig både å være en samarbeidspartner og et korrektiv til styresmaktene i arbeidet for en enda bedre helsetjeneste og sikring av kvalitet på spesialistutdanningen. Vi deltar gjerne i et samarbeid med departementet for å finne løsninger på myndighetenes behov for et offentlig godkjenningsstempel av spesialister. Men vi kan ikke bli med på løsninger som viker på kvalitet i spesialistutdanningen, avslutter Torunn Janbu.

Les høringen her: www.legeforeningen.no/id/152012.0

Anbefalte artikler