Det finnes situasjoner hvor en pasient – ev. med legehjelp – benytter løgn og dokumentfalsk for å skaffe seg en ikke-indisert erstatning fra trygdesystemet. En tidligere pasient NN kontaktet meg skriftlig i februar 2009, fordi hun var blitt nektet yrkesskadeerstatning. Hun hevdet at et arbeidsuhell i oktober 2003 var hovedårsaken til hennes uførhet. Grunnen til at hun var blitt nektet erstatning, var ifølge pasienten mitt journalnotat fra 2003 der jeg anførte at pasienten hadde hatt smerter i fire måneder. NN håpet nå på at jeg kunne korrigere de fire månedene til fire dager, da hun dermed lettere ville bli trodd på at dette var en yrkesskade med rot i den aktuelle skaden. NN hevder at min tidsangivelse er feil, og at jeg har skrevet «måneder» i stedet for «dager». Hun anmodet derfor om at jeg nå drøye fem år senere skulle innse «feilen» og endre tidsangivelsen i journalnotatet overfor Trygderetten.
Journalen opplyser ikke om noen arbeidsskade i oktober 2003 – først seks måneder etter forekommer henvisning til arbeidsuhellet i en epikrise fra lokalsykehuset. Min tolking er at NN på dette tidspunktet har sett at hun ved å kalle det inntrufne «arbeidsskade» har funnet det trylleordet som kan åpne porten til skattkammeret. En yrkesskadeerstatning lokker i det fjerne, og dermed kan hun få et velkomment tilskudd til den uførepensjon hun i mellomtiden har fått. Det fremkommer intet i journalnotatene fra den aktuelle perioden som tilsier at NN har noen egentlig yrkesskade.
At pasienter overdriver sine symptomer for å oppnå en fordel er velkjent.
Men det er første gang undertegnede opplever at en pasient ber om at et journalnotat «endres», dvs. forfalskes, for at vedkommende kan stå sterkere med sitt krav overfor trygdesystemet. Grådighetskulturen griper om seg, og vi befinner oss muligens i grenselandet til det kriminelle. For noen trygdeklienter gjelder det å få snabelen så dypt som mulig ned i trygdesystemets romslige kasse. Jeg har allerede gitt beskjed til pasienten om at jeg selvfølgelig ikke omgjør notatet. Men bør man som lege foreta seg noe mer når en pasient anmoder om «korrigering» av et journalnotat for å oppnå en trygdefordel? I første omgang må legen selvsagt ta saken opp med pasienten – ev. med trygdeinstansene. Problemet berører imidlertid også prinsipielle forhold som journalføring, lege-pasient-forhold, hederlighet, trygderegler og store penger. Bør legen i slike situasjoner selv kontakte Trygderetten? Er dette ev. en sak for Legeforeningen, Fylkeslegen eller Rikstrygdeverket?
