I Tidsskriftet nr. 5/2009 kritiserer Njål Høstmælingen myndighetene for å ha vært velmenende, men naive da de besluttet å innføre HPV-vaksinen (1). Det er etter min mening misvisende.
Jeg vil ikke imøtegå alle de faglige momentene som Høstmælingen trekker frem, for de er grundig nok imøtegått i de dokumentene som ligger til grunn for regjeringens vedtak. Men jeg vil kommentere hans angrep på prosessen som lå til grunn for vedtaket.
Det er ikke riktig at det ikke ble gjennomført en åpen høring. Siden dette ikke var et lovforslag, valgte departementet å holde et åpent høringsmøte istedenfor en høringsrunde blant offentlige organer. Alle som ønsket det fikk anledning til å ytre seg.
Det er heller ikke riktig at beslutningen ble fattet i ekspressfart. Beslutningsprosessen foregikk over flere år og var svært grundig. Saken ble også behandlet i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. I alle de gruppene som har vurdert vaksinen, kom man til samme konklusjon: at HPV-vaksinen er et effektivt og økonomisk forsvarlig forebyggingstiltak.
Jeg er imidlertid enig med Høstmælingen i at det kan være et demokratisk problem at private næringsinteresser driver lobbyvirksomhet. Jeg er også enig i at det i mange tilfeller kan være vanskelig å oppdage de indirekte virkemidlene som de profesjonelle lobbyistene benytter, for eksempel å få en pårørende eller en velrenommert fagperson til å stå frem i mediene. Det betyr ikke at beslutningstakerne er så naive at de blir lurt. Min erfaring er at politikere har et bevisst forhold til dette.
Som Høstmælingen påpeker, er lobbyisme en fullt lovlig virksomhet. Vår oppgave som statlig myndighet er å sørge for at beslutningstakerne får en mest mulig åpen og balansert fremstilling og at de får tilgang til opplysninger og argumenter som lobbyistene ikke er interessert i å fremføre. Dette er blitt ivaretatt gjennom den brede faglige ekspertutredningen Folkehelseinstituttet foretok som grunnlag for sin anbefaling om å innføre HPV-vaksinen i vaksinasjonsprogrammet.
Jeg er enig med Høstmælingen i at åpne prosesser reduserer mulighetene for samrøre og konspirasjonsteorier. Jeg kan her avkrefte Høstmælingens egen konspirasjonsteori om at statsministeren skal ha brukt sin søster i et spill for å få Norge til å innføre HPV-vaksinen. Det er riktig at statsministerens søster arbeider i Folkehelseinstituttet, men hun har ikke vært trukket inn på noe nivå i instituttets beslutningsprosess omkring HPV-vaksinen. Det er heller ikke hennes fagområde.
Det er villedende å si at norske jenter nå stilles til rådighet for et storstilt kommersielt forskningsprosjekt. Forskningen som trengs for å innføre vaksinen, er allerede utført. Resultatet er vurdert av europeiske legemiddelmyndigheter og ligger til grunn for vaksinens markedsføringstillatelse. Den oppfølgingen vi gjør i etterkant, er den samme som vi ville gjort – og gjør – ved enhver ny vaksine. Den eneste forskjellen er at for denne vaksinen vil vi først høste gevinsten om 20 – 30 år, mens vi for de fleste andre vaksiner ser effekten mye raskere.
