På bakgrunn av mine egne erfaringer med psykose har jeg etter hvert utviklet noen tanker om dette som jeg ønsker å skrive om. Utgangspunktet er det bemerkelsesverdige faktum at mennesker med forskjellige former for hjerneskader: eldre, psykisk utviklingshemmede m.v., kan utvikle symptomer som er svært lik dem man ser ved schizofreni (for eksempel paranoide vrangforestillinger).
Dette kan selvfølgelig være en tilfeldighet, men etter min mening kan det også muligens forklare hvorfor og hvorledes psykoser oppstår. Idet grepet om tilværelsen glipper, skapes det naturlig nok utrygghet med en påfølgende utvikling av angst. I et forsøk på å møte angsten og muligens få kontroll over den, utvikles konkrete ideer som man kan forholde seg til, de såkalte vrangforestillinger (1). Jeg tror dette fenomenet er et forsøk på å beskytte og skjerme den delen av personligheten som fortsatt er intakt. Hvis dette mislykkes og det oppstår en ren ukontrollert angst, vil det medføre et psykotisk sammenbrudd. En del psykiatere mener at dette er et gunstig utgangspunkt for behandling, men det er klart at det foreligger en fare for en varig skade og destabilisering av personligheten. Ved å gi trygge rammer og utvikle et tillitsforhold kan en del av angsten avta og situasjonene dermed bli et godt behandlingsmessig utgangspunkt.
Dette er ikke ment å skulle være en utfyllende forklaring på fenomenet «schizofreni», men snarere en mulig hypotese om en side ved psykosens funksjon. Jeg tror at muligheten for å bli psykotisk ligger i oss alle hvis vår evne til å møte livets utfordringer av en eller annen grunn er blitt skadet eller svekket. Det vil da komme frem en sikkerhetsforanstaltning som vi alle bærer i oss fra naturens side.
