En vesentlig reduksjon i antallet radoninduserte lungekrefttilfeller er avhengig av systematisk forebygging av radon ved oppføring av nye bygg.
Risikoen for radonindusert lungekreft øker proporsjonalt med eksponeringen, uten en nedre terskelverdi. I mange land har man oppmerksomheten rettet mot hus med høye radonkonsentrasjoner (over gitt grenseverdi) og neglisjert hus med lavere nivåer. Nå har engelske forskere gjort en kostnad-effekt-analyse av radontiltak og sett på potensialet for å redusere omfanget av radonindusert lungekreft (1).
Analysen bygger på epidemiologiske data for innendørs radon og røyking, lungekreftmortalitet og undersøkelser av effekt og kostnader ved forebygging og utbedring av boliger i Storbritannia. 3,3 % av alle lungekreftdødsfall er relatert til radon i hjemmet. 85 % av disse skyldes radonkonsentrasjoner under 100 Bq/m³, mens radonreduserende tiltak er rettet mot nivåer over 200 Bq/m³. Radonsikring i nye hus i utvalgte områder er meget kostnadseffektivt og vil også være det hvis det ble innført i hele Storbritannia.
– Reduksjonstiltak i eksisterende bygninger er langt mer kostbare enn enkle forebyggende tiltak satt inn under bygging. Konklusjonen i artikkelen om at det vil være kostnadseffektivt å innføre radonforebyggende tiltak i alle nye bygninger i Storbritannia, kan i høyeste grad overføres til norske forhold, sier direktør Ole Harbitz ved Statens strålevern. Reduksjonspotensialet er langt høyere her grunnet høyere radonforekomst i byggegrunnen. Den midlere radonkonsentrasjonen i engelske boliger er 21 Bq/m³ mot 89 Bq/m³ i norske boliger. Hele 14 % av de norske lungekrefttilfellene er forårsaket av radon.
– Forfatternes konklusjon er et argument for å innføre forskriftsfestede krav om radonforebyggende tiltak ved oppføring av nye norske bygninger. På sikt vil det kunne bidra til en vesentlig reduksjon i antall lungekrefttilfeller i Norge, sier Harbitz.
