Hele 83 % av pasientene med Parkinsons sykdom sliter med smerter. Mange av dem får ikke adekvat behandling. Det viser en norsk studie.

Antonie Giæver Beiske, artikkelens førsteforfatter. Foto privat

Tidligere studier har vist at 40 – 75 % av pasientene med Parkinsons sykdom plages av smerter. Den nye norske studien omfattet 176 pasienter som var representative for norske parkinsonpasienter (1). Smerteprevalensen på 83 % var langt høyere enn i en norsk normalpopulasjon kontrollert for alder. 70 % av pasientene hadde muskel-skjelett-smerte, 40 % dystoni, 20 % radikulær, nevropatisk smerte og 10 % sentral nevropatisk smerte. Bare 34 % fikk forskrevet analgetika. Smerteplagene var uavhengige av kliniske og demografiske variabler, bortsett fra en signifikant høyere forekomst hos kvinner, slik det også er i normalpopulasjonen.

– De hyppigst forekommende smertene som er relatert til Parkinsons sykdom var sentral nevropatisk smerte og dystoni. Disse smertene varierte også mer med henblikk på motoriske fluktuasjoner og var de som hadde best effekt av dopaminergika, sier førsteforfatter Antonie Giæver Beiske ved Nevroklinikken, Akershus universitetssykehus.

– Smertene ble registrert ved hjelp av selvutfyllingsskjemaer i tillegg til semistandardisert intervju og klinisk nevrologisk undersøkelse. Pasienter med så uttalt kognitiv svikt at de ikke kunne gjennomføre denne undersøkelsen, som tok to timer, måtte ekskluderes.

Samlet ga disse tre metodene til registrering av smerte en unik mulighet til sammenlikning med data fra normalbefolkningen. Den lave andelen av smertepasienter som fikk behandling, var sammenliknbar med tidligere studier. Det understreker viktigheten av å følge opp smerteproblematikken hos denne gruppen. God lindring er målet for behandling av pasienter med kronisk sykdom, sier Beiske.

Artikkelen ble e-publisert 18.12. 2008 i Pain (www.painjournalonline.com), som er det høyest rangerte tidsskriftet innen anestesiologi. Forside PAIN 2009; 141: nr. 1-2. Gjengitt med tillatelse fra IASP

Parkinsons sykdom er en nevrodegenerativ lidelse som rammer ca. 1 – 2 % av mennesker over 65 år. Sykdommen fører til skjelvinger, stivhet og bevegelseshemning. Etiologien er i de fleste tilfeller ukjent (1).

SF-36 (Short Form-36): Spørreskjema som omfatter 36 spørsmål om opplevd helse, funksjon og livskvalitet de siste fire ukene.

Mini Mental Status (MMS): er et screeninginstrument som tester om det foreligger moderat grad av kognitiv svikt. Ved begynnende demens er MMS for lite sensitivt (2). Skår under 24 (av maksimalt 30) indikerer ofte kognitiv svikt. I denne studien ble pasienter med skår < 23 ekskludert.