– Det har aldri tidligere vært en forståelse om at leger i spesialisering er i praksisarbeid, og vi mener det er uheldig at Spekter ønsker å få fastslått dette i Høyesterett, sier Torunn Janbu, Legeforeningens president.
Assistentleger har i utgangspunktet samme oppgaver som overleger. Illustrasjonsfoto Colourbox
Legeforeningen ble nylig gjort kjent med at arbeidsgiverforeningen Spekter har erklært partshjelp i en sak for Høyesterett. Saken gjelder en hjelpepleiers ansettelsesforhold, og omhandler tolkning av bestemmelsen om praksisarbeid etter arbeidsmiljøloven. Spekter har ved å engasjere seg i saken lagt inn en premiss om at leger i spesialisering (assistentleger) arbeider i praksisstilling i henhold til arbeidsmiljøloven. Legeforeningen ble kontaktet av hjelpleierens advokat som mener saken nå er dreid bort fra sitt opprinnelige tema, og foreningen har sendt brev til begge advokater og til Spekter om sakens innhold og prosess.
Torunn Janbu viser til at det har vært mange anledninger til å ta opp dette i forbindelse med at man har drøftet stillingsstrukturen for leger.
Regulert i avtale
Ordningen med at leger i spesialisering kan være midlertidig ansatt har vært regulert i en avtale mellom staten, Legeforeningen og arbeidsgiverforeninger, den såkalte Stillingsstrukturavtalen.
Arbeidet med videreutvikling av denne ordningen stanset opp i forbindelse med helseforetaksreformen i 2002, men er nå igangsatt ved en partsammensatt gruppe mellom Legeforeningen og Spekter. Gruppen har fått i oppdrag å vurdere alle forhold knyttet til utlysning, rangering og ansettelse av leger i spesialisering.
– Spekter ønsker angivelig at denne store gruppen av leger skal anses som praksisarbeidere og midlertidig ansatt, noe som i seg selv er påfallende, sier legepresidenten. – Det vil ha betydelige konsekvenser at det i stedet for å lage et stabilt system for assistentleger, nå blir etablert midlertidighet som fast ordning for alle sykehusleger i spesialisering i statlige helseforetak med monopol på disse tjenestene og på denne yrkesgruppen, sier Torunn Janbu.
– Vi finner ikke liknende eksempler på dette i andre områder av norsk arbeidsliv, fastslår hun.
I et brev til Helse- og omsorgsdepartementet i januar tok Legeforeningen opp at jemmelsgrunnlaget for den såkalte stillingsstrukturavtalen har vært noe uklart – og at det ikke lenger er noen god begrunnelse for valg av midlertidighet som hovedregel for assistentleger. Leger i spesialisering arbeider fullt ut som leger, i gjennomsnitt 7 – 9 år etter turnustjeneste (1,5 år) før de oppnår spesialistgodkjenning, gjennomsnittlig i en alder av 41 år.
Må ivareta forutsigbarhet for pasienter
Assistentleger har i utgangspunktet samme oppgaver som overleger og har vakttjeneste om kvelder og netter. Legeforeningen arbeider nå med å vurdere å implementere en ordning slik de har i Sverige ved fast ansettelse i en «blokk». Dette forutsetter en viss rotering mellom ulike avdelinger.
Fra Legeforeningens side er det lagt vekt på at utviklingen i sykehusene (helseforetakene) de seneste årene som går mot stadig kortere ansettelsesforhold som ikke har vært begrunnet i utdanningshensyn og usikkerhet i forbindelse med nye vikariater, har fremtvunget et behov for endring.
– Stillingsstrukturavtalen var basert på en viss lojalitet til utdanningshensynet og behovet for forutsigbarhet, som nå ikke følges opp, sier Torunn Janbu. Hun påpeker at ingen er tjent med manglende kontinuitet i arbeidsforhold, utdanning og pasientbehandling, som følge av et slikt system. – Legeforeningen vil bidra til at stillingsstrukturen ivaretar forutsigbarhet for pasienter, arbeidsgivere og for legene, understreker hun.
