Produktinformasjonen som er beskrevet på pakningen av husholdningssaltet Seltin er svært mangelfull. En slik mangelfull beskrivelse kan være direkte sykdomsfremkallende for både nyresviktpasienter og blodtrykkspasienter som bruker aldosteronhemmere og kaliumsparende diuretika.
Seltin er et salt som innholder 50 % natrium og 40 % kalium. Det blir markedsført som «det sunne saltet» – uten restriksjoner på mengde som skal brukes og med avbilding av et hjerte på pakningen.
Som kjent er hyperkalemi et stort problem ved nyresvikt. Antall pasienter med nyresvikt er økende også på grunn av en stadig eldre befolkning. Pasienter med stor nyresvikt i dialyse eller på grense til dialyse blir sannsynligvis informert om at kaliumholdig salt ikke skal brukes. Hyperkalemi gir i begynnelsen svært lite symptomer, og den store gruppen av subkliniske hyperkalemipasienter får ikke denne informasjonen. For blodtrykkspasienter er kaliumsalt kontraindisert ved bruk av kaliumsparende medisiner mot hypertensjon. Men den informasjonen som pasientene får på legekontoret, går fort i glemmeboken, og de fleste pasienter leser ikke vedlegget som følger med medisinen. Seltin smaker mindre salt enn vanlig salt og man må ofte ha dobbelt mengde for å få frem saltsmaken. Når seltin hevdes å være sunt, er det nærliggende å tro at mange mennesker vil bruke mer av dette enn de ellers ville brukt av annet salt. De vil derfor få i seg større mengder kalium. Det vil ikke få så store konsekvenser for friske mennesker, men kan skape store problemer for gruppene nevnt ovenfor.
Jeg mener altså at man i produktinformasjonen må få med forbehold for bruk av seltin. Det bør også påpekes at mengden salt man inntar, bør være den samme enten man bruker seltin eller vanlig salt. Produktinformasjonen for næringsmidler bør være like omfattende eller mer omfattende enn produktinformasjonen i Felleskatalogen.
