Hoftvedts almanakk og brev fra tiden ved Grefsen barnesanatorium
I utstillingen Vonde minner, fra Grefsen barnesanatorium 1951 – 54, åpnet ved Nasjonalt medisinsk museum i Oslo i oktober 2008, fortalte de tidligere tuberkulosepasientene Arild Sømo og Einar Måseide om sine opphold ved barnesanatoriet. Sømo var fem år da han kom til Grefsen i 1951. Han ble der i 15 måneder. Måseide var seks og innlagt i 20 måneder. De to fortalte om svært streng disiplin, om tvangsmating, fastreiming, innesperring og juling. Sømo fortalte også om seksuelle overgrep.
Ved utstillingsåpningen grep flere tidligere sanatoriepasienter mikrofonen. En fortalte at hun hadde kastet opp da hun leste om utstillingen i avisen, fordi vonde minner trengte seg på.
Interessen for utstillingen var stor. Det resulterte bl.a. i et 20-tall oppslag i riksdekkende medier og katalogen Sanatoriebarn, der 13 tidligere sanatoriepasienter er portrettert. Museet er blitt kontaktet av rundt 50 personer som selv hadde vært på sanatorium. De forteller ulike historier. Men noe er felles: Gleden over å bli hørt. Mange beskriver opplevelsen av skyld og skam. Sanatorieoppholdet var noe det ikke skulle snakkes om.
Som en av de intervjuede sier det: «Tuberkulose var mer tabu enn kreft. Det var en sykdom som angrep de med dårlig råd, de som var fattige og ikke hadde noe særlig status. Derfor fortalte jeg ingen om sykdommen. Jeg tror ikke jeg fortalte det til kona mi en gang. Mange spurte åssen jeg hadde hatt det, men jeg svarte ikke på det. Jeg holdt det for meg selv, for jeg visste at det ikke var mye å skryte av.»
Forsidebildet viser Bjørn Oscar Hoftvedts almanakk og brev. Hoftvedt var på Grefsen sanatorium fra juni 1954 til slutten av mars 1955 og skriver om oppholdet i dette nummer av Tidsskriftet (s. 1015).
