Det finnes flere muligheter for tettere nordisk samarbeid om helsetjenesten. Det er konklusjonen i en rapport som ble lagt frem ved seminaret Nordisk samarbeid om helsetjenester – muligheter og barrierer. Under åpningen av seminaret i Reykjavik ble den nordiske velferdsmodellen trukket frem som et forbilde for andre europeiske land.
Foto Henrik Montgomery/SCANPIX
– Netop det folkelige og det alment tilgængelige i den nordiske samfundsforankrede velfærdsmodel er et grundlag som efter min mening andre nationer i stigende grad vil se hen til som et forebillede, uttalte den islandske helseministeren Ögmundur Jónasson (1).
I rapporten fra Nordisk InnovationsCenter fremheves mulighetene for nordisk samarbeid, men barrierene diskuteres også (2). Forfatterne trekker frem fem faktorer som kan fasilitere et tettere samarbeid: stordrift, inkludert økt kapasitet, delt kunnskap, pris og kvalitet, informasjonsteknologi, helsetjenester basert på etterspørsel, global arbeidsstyrke og politiske initiativer. Ifølge rapporten kan tettere samarbeid gi bedre ressursbruk, særlig innen spesialiserte behandlingsområder. Ved å skape nordiske regionale sentre kan man tiltrekke seg de beste legene og forskerne. Informasjonsteknologien gir mulighet for blant annet konsultasjoner med spesialister via videokonferanser, mens vektlegging av pasientvalg og helsetjenester basert på etterspørsel har ført til en større privat sektor og mer helseturisme. Det er stor utveksling av helsepersonell mellom de nordiske landene, men siden det er en tendens til at leger og sykepleiere drar dit de får høyest lønn, vil ikke dette nødvendigvis løse kapasitetsproblemer. Flere politiske initiativer, både på nordisk og europeisk nivå, oppfordrer til økt internasjonalt samarbeid.
Men rapporten fremhever også flere barrierer for en nordisk helsetjeneste uten landegrenser. Språkproblemer kan gjøre at pasienter ikke ønsker å bli behandlet i utlandet. Forskjeller i helsesystemer og forskjellige lover om patenter og pasientsikkerhet kan også gjøre det vanskelig med internasjonale sentre. Og mens for eksempel Oslo og Göteborg har stort nok befolkningsgrunnlag på hver side av grensen slik at samarbeid ikke er nødvendig, kan store geografiske avstander være et problem i tynt befolkede regioner.
– Gränshinder kan inte rivas med retorik, utan med politisk beslut. Vi behöver mera politisk vilja i det nordiska samarbetet för att nå bättre resultat. Vård over gränserne kunde ge oss nordboer en bättre vård. Uppmaningen till vårdssektoren är att se möjlighetarne för ändringarne, inte bara riskerna. Vi kan alla vinna mycket på mera samarbeta inom hela vårdsektoren, konkluderer Ole Norrback, formann i Grensehinderforum, som også talte under seminaret.
