Kvelning og traumer er de vanligste dødsårsakene ved snøskredulykker. Fordelingen mellom disse varierer for ulike typer aktivitet. Det viser en kanadisk studie.
De vanligste dødsårsakene ved skredulykker var asfyksi (75 %), traume (24 %) og hypotermi (1 %). Studien dekket perioden 1984 – 2005 og omfattet 204 døde, hvorav 117 ble obdusert og 87 ble rettsmedisinsk undersøkt (1). Av isklatrerne var andelen traumatisk døde 42 %, mot kun 9 % av snøscooterkjørerne. Av heliskikjørerne døde 30 % av traumer. Thoraxtraumer (46 %) og hodeskader (42 %) var vanligst blant døde med skade i én region. Nakketraumer og abdominaltraumer sto for hhv. 8 % og 4 % av skadene. Traume var medvirkende dødsårsak ved 10 % av asfyksidødsfallene. Blant traumeofrene var 48 % fullstendig nedgravd, mot 92 % av asfyksiofrene.
– Det er ikke gjort noen studier på dødsårsaken hos dem som blir tatt av skred i Norge, men fra Alpene er det publisert en del. På bakgrunn av disse resultatene har det vært konsensus i det internasjonale medisinske snøskredmiljøet at ca. 95 % av de omkomne dør av kvelning eller hypotermi og bare 5 % direkte av traume, sier lege Øyvind Thomassen ved Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssykehus.
– Denne ulikheten i dødsårsak mellom snøskredofre i Europa og Canada kan skyldes både metodiske, geografiske og kulturelle årsaker. I Canada går flere skred i skogsterreng, der det er større risiko for at den som blir tatt av skredet treffer fysiske hindringer. Bruken av søker- og mottakerutstyr og profesjonelle guider er høyere i Canada enn i Europa, hvilket medfører at median tid før fremgraving er kortere der. Dette resulterer i at flere overlever fordi de blir funnet før kvelningsdøden inntrer, sier Thomassen.
