Genetisk modifisert mygg kan i de nærmeste år åpne en ny front i kampen mot denguefeber og andre myggbårne virussykdommer (1).
Hvert år får rundt 100 millioner mennesker denguefeber. Det finnes ingen vaksine eller kur mot sykdommen. Eksperter mener den beste måten å kontrollere den på, er få kontroll over myggen som sprer smitten. Men dette er vanskelig, siden Aedes-myggen trives i urbane områder og biter om dagen og fordi eggene kan ligge i lang tid i små vanndammer.
Etter flere år med forskning kan genetisk modifisert mygg snart være en realitet. Den kan redusere spredningen av denguefeber. Dersom biosikkerhet og etiske aspekter er ivaretatt og de genmodifiserte myggene blir godkjent, kan de slippes ut i det fri i løpet av to år.
Disse hannmyggene, skapt i Oxitec-laboratoriet, Oxford-universitetet i Sør-England, vil pare seg med ville hunnmygger og produsere avkom som dør før de er forplantningsdyktige. Slik vil man redusere den naturlige forekomsten av mygg.
Steriliseringsteknikker er blitt brukt i over 50 år for å kontrollere skadedyr innen landbruket, men man har ikke kunnet bruke disse mot mygg fordi strålingsdoser som er sterke nok til å sterilisere myggen, gjør den for svak til å konkurrere om en make. Men Luke Alphey, forskningsdirektør ved Oxitec, oppdaget at ved å sette inn ett enkelt gen i DNA-et til A aegyptis var det mulig å produsere hannmygg hvis avkom ikke når forplantningsdyktig alder.
Studier i et lukket miljø som etterliknet det naturlige miljøet i Malaysia har vist positive resultater. Det neste vil være studier på et naturlig begrenset område, f.eks. en øy. Dette kan være mulig innen et par måneder.
Men genetisk modifiserte individer alene kommer ikke til å utrydde sykdommer som spres med mygg.
– Selv om noen av disse genmodifiseringsteknikkene skulle fungere, forventer vi ikke at de alene skal være løsningen, sier Anthony James fra University of California. Ifølge James trengs det en kombinasjon av vektorkontroll, vaksiner og medikamenter.
