– Den store oppslutningen om Allmennlegeforeningens andre ordinære landsrådsmøte er et vitnesbyrd om det brede fagpolitiske engasjementet i foreningen, sa avtroppende leder Jan Emil Kristoffersen i sin åpningstale til landsrådet.
– Allmennmedisinen står overfor spennende utfordringer; med en samhandlingsreform og en styrket kommunehelsetjeneste. Allmennlegeforeningen har ønsket en samhandlingsreform velkommen, men vi har hele tiden vært klare på at en ukritisk oppbygging av nye og fragmenterte tjenester i kommunehelsetjenesten uten at god tilgjengelighet til medisinsk behandling av høy kvalitet har prioritet, ikke vil styrke samhandling, men skape enda sterkere press på spesialisthelsetjenesten, sa Kristoffersen. Han understreket at det er gledelig at helseministeren vil styrke allmennlegetjenesten.
Jan Emil Kristoffersen.
– Fastlegen er den mest tilgjengelige aktør i helsetjenesten, og den eneste som pasientene kan møte som en person, og ikke som en organisasjon, fastslo han.
Torunn Janbu.
Allmennlegeforeningen (Af) og Norsk forening for allmennmedisins (NFA) prosjekt om videreutvikling av allmennmedisinen «Allmennmedisin 2020» ble i vinter overlevert til Legeforeningen. Rapporten skal danne klangbunn for den helsepolitiske debatten under Legeforeningens landsstyremøte i juni, sa Kristoffersen.
Legeforeningens president Torunn Janbu, hilste landsrådet og berømmet Allmennforeningen for det arbeidet som er gjort. – Fastlegeordningen har blitt en suksess, og det skyldes først og fremst dere som sitter her. Dere fastleger er populære – alle vil ha mer av dere, sa hun.
I tillegg til helsepolitisk debatt, forslag om etablering av nettstedet fastlegen.no og valg på ny leder og nytt styre, behandlet landsrådet årsmelding, vedtektsendringer, budsjett og regnskap. «Fastlegeprisen» ble utdelt for siste gang, siden landsrådet besluttet å endre navnet til «Allmennlegeprisen».
Samhandlingsreformen skapte debatt
Ellen B. Pedersen.
Ellen B. Pedersen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet og Anne Kjersti Befring, direktør i Legeforeningens forhandlings- og helserettsavdeling, innledet til debatt om «Samhandlingsreformen. Hva vil den innebære for fastlegene og befolkningen?» Pedersen var klar i sitt budskap til allmennlegene.
– Vi kan ikke fortsette dagens ressursbruk i spesialisthelsetjenesten. Nå ønsker vi å satse på kommunehelsetjenesten, sa hun. Statssekretæren fortalte at regjeringens mål for samhandlingsreformen er å «venstreforskyve» helsetjenestens innsats; dvs. å få til en reell styrking av forebygging, tidlig intervensjon og en styrket kommunehelsetjeneste. – Kommunehelsetjenesten må styrkes for å kunne gi et bedre tilbud før, istedenfor og etter sykehusbehandling. Lokalmedisinske sentre og faglige «skamler» i kommunene er aktuelle virksomhetstyper for et styrket tilbud nærmere pasientene, sa statssekretæren bl.a.
Anne Kjersti Befring.
Anne Kjersti Befring viste til betydningen av god samhandling og prosesser før store reformer besluttes. – Baseres reformarbeid på ren idelogi og «synsinger» fra enkeltpersoner som inviteres inn i prosjektet, kan det bære galt av sted. De helsereformene som har hatt suksess, har vært basert på gode analyser, utredninger og forsøk, før gjennomføring, fastslo hun.
– Legeforeningen har støttet og gitt en rekke bidrag til samhandlingsreformen for å muliggjøre en styrket kommunehelsetjeneste og en styrket fastlegeordning. Fastlegeordningen er et godt utgangspunkt for en styrket kommunehelsetjeneste, sa Befring og pekte på at noe av grunnen til at ordningen har vært vellykket og at reformen har hatt så stor gjennomføringskraft, er at den var grundig utredet på forhånd, og at fastlegene har hatt stort eierskap til reformen.
For stor variasjon i tjenestetilbudet
– En av utfordringene for en styrket kommunehelsetjeneste er imidlertid at mange kommuner er for små til å kunne ivareta helsetjenestetilbudet til sin befolkning på en god måte, sa Anne Kjersti Befring. – Legeforeningen har i ti år arbeidet for interkommunalt legevaktsamarbeid om legevakt, men fortsatt er det meget langt igjen før befolkningen har en tilfredsstillende legevakt på kvelds- og nattid. Noe av grunnen til dette er at kommunalt samarbeid er tuftet på frivillighet. Staten må derfor tydeligere inn og det må settes klarere standarder, slik at befolkningen får lik rett til tjenester – uavhengig av hvilken kommune de er bosatt i. I dag er det for store variasjoner og ofte for dårlige tilbud i kommunene, både ifht. legevakt og sykehjem, sa Befring, som tok videre for seg utbyggingen av et nasjonalt helsenett som en nødvendig premiss for god samhandling.
Landsrådet kvitterte for innledningen med en bred og engasjert debatt med mange konkrete spørsmål og synspunkter, spesielt rettet til statssekretæren.
Trond Egil Hansen valgt til ny leder
Trond Egil Hansen er valgt til ny leder av Allmennlegeforeningen
Det ble et spennende ledervalg på landsrådsmøtet. Både Marte Walstad, Trondheim og Trond Egil Hansen, Bergen stilte til valg som ny leder. Valgkomiteen foreslo Marte Walstad, mens Trond Egil Hansen ble foreslått fra salen. Landsrådet valgte Trond Egil Hansen som ny leder med 53 stemmer mot 14 stemmer.
