Jeg leste professor Per E. Børdahls anmeldelse av min bok Russerfangene i Tidsskriftet nr. 24/2008 (1) med undring. Det passer seg ikke alltid godt for en forfatter å svare på anmeldelser, men Børdahls fremstilling er så pass sær at jeg lurer på hvor godt han har lest boken.
Hans anmeldelse faller i «fellow-traveller-tradisjonen», der man stiller seg ettergivende og sympatisk til kommuniststatene. Å bortforklare Stalins massemord med tradisjoner fra tsartiden er meget tynn suppe. Børdahl forteller at jeg ikke kan vurdere Sovjetunionens krigsseier uten å nevne Katyn-massakren og Moskvaprosessene hver gang. Tull. Like feil er påstanden om at jeg skriver at alle eksfangene ble sendt til gulag. Professorens selektive lesing er det lite å si på.
Enda mer påfallende er det at Børdahl ikke nevner sin avdøde kollega professor Leiv Kreyberg. Nettopp i legenes eget forum skulle man tro at Kreyberg ville bli tilbørlig nevnt. Jeg skriver mye om ham og hans store innsats for russerfangene i Nordland i 1945, basert på grundig kildearbeid. Kreyberg hadde få illusjoner om Sovjetunionens forhold til krigsfangene. Allerede i sin dagbok i 1943 uttalte han at russerne «ga seg fan» i krigsfangene. Men han og hans medarbeidere (hvorav flere var leger med bakgrunn fra motstandskampen) gjorde en formidabel innsats for fangenes ve og vel. Selve repatrieringen, reisen hjem til Stalin, var avtalt mellom de allierte på Jalta 11. februar 1945.
I 1968 utga den britiske historikeren Robert Conquest The great terror, en inngående beskrivelse av stalinstatens terror (2). Han ble møtt med massiv motstand og påstander om løgn fra vestlige «fellow travellers» og politiske pilegrimer. Etter Sovjetunionens fall utga Conquest boken på nytt. I den sammenheng foreslo han at tittelen burde være «I told you so you fucking fools» (3). Men Børdahl vil ikke høre. I hans anmeldelse presenteres det faktum at ikke alle krigsfanger ble sendt til gulag nærmest som et bevis på at Stalin ikke var så verst. Det er imidlertid vist at flere av dem som ikke ble sendt til leirene, ble tvangssendt til industrien, blant annet til urangruvene (4).
Professor Børdahl ønsker seg en annen (mer kommunistapologetisk) tekst om fangene enn min. Helt legitimt. Men han bør forholde seg til teksten og ikke antyde at jeg skriver noe annet enn det jeg gjør.
