Elling Ulvestads kronikk i Tidsskriftet nr. 7/2009 (1) gjør det nødvendig å komme med noen kommentarer.
Ekspertgruppen som Norsk pasientskadeerstatning konsulterte, uttrykte at symptomer på nevrologisk sykdom normalt vil oppstå mellom fem dager og tre-fem uker etter vaksinering. Vi valgte likevel å legge til grunn at også symptomer oppstått inntil åtte uker etter vaksineringen kunne anses å ha sammenheng med denne. Bakgrunnen var nettopp usikkerheten som var forbundet med tidsintervallet. Norsk pasientskadeerstatning har med bakgrunn i ekspertenes vurdering ikke utelukket at vaksinen kan være årsak til kronisk utmattelsessyndrom (også kalt myalgisk encefalopati, ME).
At Global Advisory Committee on Vaccine Safety gir uttrykk for at det er liten grunn til å anta at det er noen sammenheng mellom vaksinen og kronisk utmattelsessyndrom (2), har ingen avgjørende betydning for vurderingen av enkeltsaker. Det sier på den annen side noe om sannsynligheten for at det er mange tilfeller der det kan legges til grunn en slik sammenheng.
Global Advisory Committee on Vaccine Safety har basert sin konklusjon på et mye bredere grunnlag enn Folkehelseinstituttets ME-studie. Som instituttet selv påpeker ble deres studie heller ikke gjennomført for å gi Norsk pasientskadeerstatning grunnlag for sine vurderinger (3). Folkehelseinstituttets studie og konklusjonene fra Global Advisory Committee on Vaccine Safety har først og fremst hatt betydning for den generelle kunnskap om vaksinen og dens mulige sammenheng med utviklingen av kronisk utmattelsessyndrom, ikke som grunnlag for å avslå søknader om erstatning.
Vi er enig med Ulvestad i at det kan tenkes flere ulike mekanismer for sammenheng og at andre tilnærminger og fremtidig forskning vil kunne gi ny kunnskap. Vi utelukker ikke at ny kunnskap i fremtiden vil kunne endre den medisinske vurderingen av disse sakene og sakenes utfall. Hvorvidt det foreligger rett til erstatning, må uansett vurderes konkret med bakgrunn i den enkeltes sykehistorie.
Det er riktig at Norsk pasientskadeerstatning legger til grunn prinsippet om omvendt bevisbyrde. Dette innebærer at dersom sykdom i det enkelte tilfelle kan være forårsaket av vaksinen, blir staten ansvarlig – med mindre den kan påvise en eller flere mer sannsynlige årsaker. Poenget i mange av sakene er at vaksinen etter en konkret vurdering og med basis i foreliggende kunnskap ikke fremstår som en sannsynlig årsak til sykdommen.
Norsk pasientskadeerstatning har lyttet til en sammensatt gruppe av norske eksperter, til vurderinger fra verdens fremste organ hva gjelder vaksinesikkerhet, samt til vurderinger av medisinsk sakkyndige i enkeltsaker. For oss er det vanskelig å se at dette kunnskapsgrunnlaget kan karakteriseres som lite troverdig.
Pasientskadenemnda har nylig opprettholdt avslagene i 20 klagesaker. Nemndas vurderinger vil representere viktige premisser for den videre håndtering av de aktuelle sakene.
