I Tidsskriftet nr. 15/2007 fortalte jeg min personlige historie som psykiatrisk pasient gjennom mange år. Jeg har fått en rekke ulike diagnoser, og mange behandlinger har vært forsøkt – uten at jeg er blitt noe bedre. Den triste konklusjonen var at det eneste som egentlig hjalp meg, var å drikke øl (1, 2).
Nylig fikk min yngste datter, som er i tenårene, diagnostisert den hyperkinetiske forstyrrelsen ADD (Attention Deficit Disorder) samt depresjon. Dette skapte flere spørsmål hos meg. Jeg er aldri blitt vurdert med tanke på AD/HD eller ADD, men da min datter fikk diagnosen, ønsket jeg å bli utredet for dette.
Etter en langvarig utredning fikk jeg selv diagnosen ADD. Jeg startet med ritalin i februar, og dette ser ut til å fungere bra. Med ritalin føler jeg meg roligere i kroppen og i hodet og får bedre konsentrasjon. Min selvmedisinering med alkohol er derfor «unødvendig», og jeg har ingen problemer med å holde meg borte fra alkoholen lenger.
Jeg håper nå at jeg endelig har fått riktig diagnose og riktig behandling etter et helt liv med psykiske lidelser, alkoholmisbruk og et stort antall behandlingsmetoder som ikke hjalp. Jeg ser lysere på fremtiden.
