Helsedirektoratets anbefalinger for primærprofylakse for hjerte- og karsykdommer er et imponerende dokument på 137 sider (1). Noen aspekter ved anbefalingene kan imidlertid ikke stå ukommentert. Det jeg særlig merker meg, er den ukritiske holdningen til bruk av statiner i primærprofylakse.
Det er vist at statiner har effekt på forekomsten av nye kardiovaskulære hendelser hos pasienter med kjent hjertesykdom. Hvorvidt dette skylder kolesterolsenkningen eller en annen effekt av midlene er usikkert. Det foreligger ingen dose-respons-effekt av statiner. Medikamenter som kun reduserer kolesterolnivået, for eksempel fibrater og kolesterolabsorpsjonshemmere, har ingen effekt. Dette tyder på at kolesterolsenkningen ikke er det primære – derfor blir det å styre behandlingen etter LDL-nivå meningsløst. Studier viser at en fast mengde statiner har like god effekt som doser titrert til behandlingsmål (2). Dette er også konklusjonen i anbefalingene fra Helsedirektoratet.
Når det gjelder resultater av primærprofylakse med statiner, er imidlertid disse noe helt annet enn det dokumentet fra Helsedirektoratet gir uttrykk for. I en metaanalyse av studier om primærprofylakse fra perioden 1966 – 2005 finner man ingen økt overlevelse ved bruk av statiner (3). I en annen metaanalyse kunne de ikke dokumentere at primærforebyggingsstudier hadde vist noen generell helseeffekt av statiner (4).
Det å gjøre friske mennesker til pasienter på livstid har sannsynligvis andre – meget negative – aspekter. Som Helsedirektoratets utvalg påpeker er selvopplevd god helse er blant de viktigste kjennetegnene ved folk som holder seg friske og lever lenge. Dette oppnår vi ikke ved å gjøre friske mennesker til pasienter. Ved primærprofylakse bør man i størst mulig grad konsentrere seg om livsstilsendringer.
