Pasienter som blir lagt inn i sykehus der liggetiden er kort og gjennomstrømningen høy, har større risiko for snarlig reinnleggelse.

Det er en av konklusjonene i Torhild Heggestads avhandling Hospital readmissions and the distribution of health care. Analyses of Norwegian national register data. Krav om økt produktivitet har påvirket sykehusenes praksis, og innsatsstyrt finansiering (ISF) gir også incentiv til flere kortere sykehusopphold. Heggestad har bl.a. undersøkt om dette kan ha ført til en høyere andel ikke-planlagte reinnleggelser i somatiske og psykiatriske sykehus. Datamaterialet er hentet fra de nasjonale registrene. Avhandlingen viser at behovet for forbedret datakvalitet er stort, særlig for det psykiatriske registeret.

I perioden 2002 – 06 gikk liggetiden i norske sykehus ned fra 5,6 dager til 4,8 dager, samtidig med økt dagbehandling. I samme periode økte andelen ikke-planlagte reinnleggelser med 28 %.

– Pasientenes sykdomstilstand, alvorlighetsgrad og funksjonsnivå har også stor betydning for utfallet, noe det tas hensyn til i modellene. Det er imidlertid en utfordring å måle og definere de reinnleggelsene som har sammenheng med tidligere opphold, sier Heggestad.

Flest eldre pasienter blir reinnlagt. Oppfølgingen etter utskriving og samhandlingen mellom sykehus og kommune er av stor betydning, og kan forhindre en del av reinnleggelsene, mener Heggestad.

– Når man vet hvilke pasienter som er mest utsatt, kan sykehusene sammen med kommunene gjøre en mer målrettet og langsiktig innsats.

Heggestad disputerte for ph.d.-graden 2.4. 2009 ved Universitetet i Bergen.

Reinnleggelse: Hospitalisering av pasienter som er utskrevet fra sykehus av ulike grunner og som må legges inn på nytt. I denne sammenheng er det snakk om de ikke-planlagte gjeninnnleggelsene som kommer innen en måned etter utskrivning.