Illustrasjonsfoto Espen Gees/SCANPIX
Forsidebildet viser en barbent jentunge som løper innover i skogen på en sti. Med dagens vektlegging av risiko og skjulte farer vil mange foreldre og voksenpersoner karakterisere det som uansvarlig, kanskje som risikosport. Skogen kan skjule overgripere, hoggormer, løse hunder, flått, brennesle og torner. Man kan vrikke foten, bli skadet eller få infeksjoner.
Mens det for dem som vokste opp like etter krigen var betydelig fare for å bli syk, skadet eller dø i ulykke, er oppveksten i dag mye tryggere. De fleste vil si heldigvis. Men selv om alvorlig, langvarig eller kronisk skade bør unngås, kan lettere skader og infeksjoner være viktig som del av det man før kalte «herding» og som i den internasjonale forskningen kalles «toughening». Både immunforsvar, smertetoleranse, utholdenhet og styrke trenger eksponering for å utvikles på en gunstig måte.
Det betyr at barn kan ha godt av å fryse av og til, være sultne, få skrubbsår, brekke et bein eller blø litt. De trenger å være ute – bruke kroppen, utvikle hjerte og muskler. Dagens trend er motsatt. Barn og unge er mindre ute. Flere blir overvektige og klønete. Hjelm og bobledress hjelper mot skader, men hindrer bevegelsesfrihet og aktivitet, ikke minst for de små barna.
Jenta på bildet lever kanskje et farligere liv enn de fleste av dagens barn, men hun har en frihet og en bevegelsesglede som mange barn i dag går glipp av. Det betyr ikke at kunnskap om farer og skader er uviktig. Ingen ønsker unødvendige og «dumme» skader eller infeksjoner. I dette nummer av Tidsskriftet kan du lese Knut Hagens artikkel om infeksjonsrisiko hos orienteringsløpere (s. 1326), der også forebyggende tiltak blir diskutert.
