Den såkalte cirkadianske klokken påvirker fysiologien i flere organismer. Nå viser en ny studie at den også påvirker DNA-reparasjonen hos mennesker.
En viktig mekanisme for DNA-reparasjon er nukleotideksisjonsreparasjon. Denne mekanismen reparerer f.eks. DNA-skader indusert av ultrafiolett lys og av visse kjemoterapeutika. Pasienter med syndromet xeroderma pigmentosum har defekter i nukleotideksisjonsreparasjonen, og hos disse er frekvensen av hudkreft 1 000 ganger høyere enn hos andre. Ved å undersøke hjernen i musemodeller har man nå funnet ut at denne reparasjonsmekanismen påvirkes av cirkadianske svingninger. Aktiviteten er lavest om natten, stiger fra tidlig om morgenen og er høyest tidlig på ettermiddagen (1).
Den amerikanske forskergruppen tok vevsprøver med fire timers intervaller fra musehjerner og målte genuttrykk og cellenes DNA-reparasjonsevne. Variasjonen i denne så ut til å være forårsaket av variasjon i nivået av proteinet xeroderma pigmentosum A (XPA).
– Det trengs mer enn 20 proteiner for å fullføre reparasjon av UV-induserte DNA-skader, og XPA-proteinet er nødvendig for gjenkjenning og initiering av DNA-reparasjonen, sier professor Arne Klungland ved Universitetet i Oslo.
– Man regner med at reguleringen av XPA-proteinet vil være nokså lik i andre organer. Oppdagelsen kan derfor ha stor betydning for når på døgnet man oppnår maksimal resistens og maksimal effekt av kjemoterapeutika. Dette er i god overensstemmelse med tidligere studier, som har vist cirkadiansk sensitivitet for ulike terapeutika (2), sier Klungland.
