Adrenerge betaagonister eller kombinasjon av flere tokolytika var forbundet med høy insidens av alvorlige medikamentelle reaksjoner hos fødekvinner.
Det er ikke vist at tokolytiske medikamenter gitt ved truende prematur fødsel har gunstig effekt på fosteret, men det kan utsette fødselen for at man skal få tid til å gi det best mulig behandling. Nå har forskere fra Nederland og Belgia undersøkt insidensen av alvorlige maternelle komplikasjoner etter bruk av forskjellige tokolytika i behandlingen ved truende prematur fødsel (1).
En prospektiv kohortstudie omfattet 1 920 kvinner ved 28 sykehus i Belgia som ble behandlet med ulike tokolytika. 69 % fikk enkeltterapi, 15 % fikk sekvensiell behandling med ulike tokolytika og 16 % fikk simultan kombinasjonsbehandling. Det ble observert 14 alvorlige og 14 milde hendelser som følge av behandlingen. Syklooksygenasehemmer og oksytocinantagonist var de eneste tokolytika som ikke var forbundet med alvorlige hendelser, mens adrenerge betaagonister eller kombinasjonsbehandling var forbundet med høy insidens av alvorlige reaksjoner.
– Dette er i tråd med det vi mente å vite, sier professor Britt-Ingjerd Nesheim ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. I Veileder i obstetrikk fra 2008 anbefales oksytocinantagonist som førstevalg ved truende prematur fødsel og kalsiumkanalblokker som annetvalg. Betaagonister, som lenge var eneste brukte medikament, har mange bivirkninger.
– Ingen behandling er vist å kunne utsette fødselen i mer enn et par døgn. Hensikten er å oppnå virkning av betametason på lungemodningen og å flytte pasienten til riktig behandlingsnivå for den for tidlig fødte. En behandlingstype som ikke er undersøkt i denne studien, er sengeleie, som er vanlig brukt – på tross av fraråding i veilederen. Det er uten effekt og har mange bivirkninger, ikke minst psykiske, sier Nesheim.
