En ny rapport viser at sykehusenes store budsjettvekst de siste årene i stor grad er spist opp av nye oppgaver, pensjon, lønns- og prisstigning.
Arne Refsum. Foto Lise B. Johannessen
Til tross for en sterk økning i tilskuddene, sliter sykehusene med store underskudd og helsepersonellet opplever et stadig økende arbeidspress og knapphet på ressurser. På denne bakgrunnen engasjerte Legeforeningen ECON Pöyry for å kartlegge inntekter og ressursbruk i spesialisthelsetjenesten.
ECON har blant annet vurdert hvor mye av inntektsøkningen som har gått til å dekke pris- og lønnsvekst inkludert pensjonskostnader, effekten av endringer i regnskapsreglene og ressursbruk knyttet til nye oppgaver gitt til spesialisthelsetjenesten. Formålet med analysen er å avdekke om sykehusene reelt sett er i en gunstigere inntektssituasjon nå enn tidligere.
ECON konkluderer med at sektoren kun er tilført om lag 4,5 milliarder kroner for å finansiere økt aktivitet i perioden 2002 – 08. Den samlede budsjettøkningen fra 2002 til 2008 på om lag 33 milliarder kroner må derfor nedjusteres med om lag 28 milliarder kronernår nye oppgaver, økte pensjonskostnader, lønns- og prisvekst og endringer i arbeidsgiveravgiften trekkes fra. Aktivitetsøkningen har i den samme perioden vært på om lag 16 – 20 %, inkludert opptrappingen innenfor psykisk helsevern.
– Dette viser at det er feil å ensidig fokusere på veksten i sykehusbudsjettene, sier Legeforeningens visepresident Arne Refsum. – Politikerne endrer rammevilkår som pensjons- og regnskapsregler og gir samtidig sykehusene stadig nye oppgaver, men uten å se på dette i forhold til ressurstilgangen. Derfor opplever vi dilemmaet at sykehusene aldri har blitt tilført mer penger, samtidig som vi opplever budsjettunderskudd og stadig økt slitasje på helsepersonellet.
Budsjettene for spesialisthelsetjenesten har hatt en sterk vekst de siste årene. I 2009 mottar de regionale helseforetakene knapt 103 milliarder kroner, mens de i 2002 mottok om lag 53 milliarder kroner. – Vi støtter en gjennomgang av hvilke oppgaver som bør løses i sykehus og hvilke oppgaver som bør løses i kommunene. Men like viktig er det å se på hvilken finansiering som må til for å dekke de oppgavene som sykehusene skal håndtere. Vi kan ikke ha en situasjon hvor utviklingen i sykehus beskrives som en kostnadseksplosjon og at foretakene er økonomisk ute av kontroll. Dette gir et feil bilde av virkeligheten. Sykehusene har blitt mer effektive og helsepersonellet håndterer en langt høyere aktivitet på bakgrunn av en beskjeden budsjettvekst. Denne innsatsen må anerkjennes, avslutter Refsum.
